Halv åtte lørdag kveld gikk teppet opp for Jubalong, Uke-revyen 2013, på Samfundet. 150 teknikere, skuespillere, kulissemakere, inspisienter, musikere, sufflører og regissører har jobbet i månedsvis, og i endelig fikk publikum muligheten til å felle sin dom.
– Aldri ledd så mye
Forfatter og Uka-mann Idar Lind har vært med å skrive syv Uke-revyer på 70- og 80-tallet. Da Adressa snakket med han i pausen ville han siteres ordrett på dette:
– Jeg vet ikke om den er god, men jeg har personlig aldri ledd så mye på en revy. Og jeg har sett tjue.Ordfører Rita Ottervik sa hun mot slutten av forestillingen hadde tenkt på om hun noensinne hadde sett en bedre revy. Svaret hennes ble til slutt nei.– Dette tror jeg er den beste revyen jeg har vært på. Trondheimsvisa var vakker og det var et jevnt høyt nivå og jevnt veldig morsomt.
– Strålende
NTNU-rektor Gunnar Bovim holdt tale for Storsalen før revyen gikk i gang. Etterpå var han strålende fornøyd med selve revyen. – Det var strålende. Gode tekster og gode poenger. Jeg like metatalen og de politiske parodiene. Og hele forestillingen manet til ettertanke og sto til navnet, sa han.
Kritiske øyne
I tillegg til publikum var det to par ekstra kritiske øyne i salen. Instruktørene Sivert Aarnes og Thomas Andersen har hatt kontrollen over utformingen av forestillingen og kjenner etter hvert hver minste detalj. Nå måtte de gi fra seg kontrollen, sette seg til rette i salen, og håpe at instruksjonene de hadde gitt ga resultater.– Vi blir nok gjerne de mest kritiske i publikum. Men vi skal forsøke å puste ut og la de andre ta over, sa Andersen før forestillingen.
Ikke bekymret
Aarnes fortalte at de hadde hatt fem lukkede gjennomkjøringer og at de følte seg trygge på innholdet, men at det var det tekniske som måtte klaffe.– Det er mange overganger. Innholdet har vi hatt kontroll på, det er mer i overgangene det knirker. Glemmer du å gi en beskjed til én person så har du en kjepp i tannhjulene. Da er det kjipt å sitte i salen og skjønne at det er din feil, sa han.
Den røde knappen
På den første urpremieren var det nær å gå ordentlig galt. Bak scenen finnes det blant annet en nødbryter som stopper alt det tekniske, foruten lyset. – Da tar det litt tid å få alt i gang igjen, forteller Aarnes.Og halvveis ut i en sketsj klarte en uheldig revyarbeider å trykke inn knappen.– Det ble en del svette, tårer og løping, men det kom igang til neste sketsj. Så vi krysser fingrene, sier Aarnes.
Men lørdag kveld, da det virkelig gjaldt, gikk det bra. Og det eneste som gikk i luften, var ting som skulle gå i luften.
