Det er lett å bli forført av tvillingsøstrene Elektra og Miranda Kibleys drømmende pop-elektronika. De har levd på en god internetthype de siste årene, og singler som «Fool of Me» og «Games For Girls» har skapt forventning til debutalbumet. På «Lucid Dream» innfrir likevel ikke Say Lou Lou håpet om en ny elektronisk superduo.
I albumformat lener søstrene seg stort sett på de trygge produksjonene til Addeboy vs Cliff som aldri gjør for mye ut av seg. Det er definitivt en behagelig drømmeverden de beveger seg innenfor, og det er enkelt å flyte med musikken i de vakre synthbildene. Problemet er bare at formen fort føles litt for behagelig og intetsigende.
«Glitter» og «Julian» minner om den svenske artist- og DJ-duoen Rebecca & Fiona på sitt minst bassfylte og mest intetsigende, mens de lavmælte vokalene drukner i de pompøse tonene på «Skylight». De glimter tidvis til med riktig pop-finesse på låter som «Hard for a Man» og «Everything We Touch», men det er langt fra de virkelige toppene blant låtene som kjører et sikkert, dunkende løp. Lindström-samarbeidet «Games for Girls» er albumets mest lekne og dansbare, og bekrefter at de til fordel kunne ha lekt seg mer og utforsket space-diskoen i større grad.
«We can talk about sex, we can talk about love/but all I want to know is what you’re thinking of», synger de på «Angels (Above Me)», og det er bare et av mange eksempler på litt banale, svevende tekster som etterlater lite i det de toner ut. Duoen har kanskje fått hjelp av tidligere Brainpool-vokalist Jan «Janne» Kask på tekstene, men de fremstår likevel anonyme og klisjéfylte. Lydbildet byr på liten motstand, mangler en finurlighet som får frem et større følelsesregister. Slik fremstår Say Lou Lou som et vakkert prosjekt som feiler i å vise den helt store personligheten eller visjonen.
Høydepunkt: «Games For Girls»
Anmeldt av SARAH WINONA SORTLAND
