Fra vakker kvinnevokal og lett synth til skitne tekster og mørkere toner, ukas Snurrbart er preget av hip-hop, r&b og synthpop. The Weeknd har sluppet ny singel, Sissy Wish er tilbake, og en DJ fra New Zealand skal få deg til å danse, lytte, og forhåpentligvis føle litt ekstra.
Hør ukas «Snurrbart» i Spotify-spilleren til høyre, eller direkte i Wimp eller Spotify.
Hør tidligere miksteiper:
UKAS LÅTER:
The Weeknd – «Kiss Land»
Det er få artister jeg er mer interessert i enn Abel Tesfaye, mannen bak enmannsprosjektet The Weeknd. Etter den briljante trilogien «House of Balloons», «Thursday» og «Echoes of Silence», åpner han nok en gang opp for det styggfine, skitne og suggererende. «Kiss Land» er ærlig, blottet for fasade og et sammensurium av stilarter og følelser. Tesfaye har nok en gang skapt noe helt særegent, og jeg er imponert over vokalen som ikke bare høres uskyldig ut, men også full av visdom.
Daft Punk & Julian Casablancas – «Instant Crush»
Daft Punk har fått med seg en grei gjeng med gjester på sitt nye album «Random Access Memories». «Get Lucky» har allerede rotert så mye på radio, utesteder og butikker at det er på tide å lytte til noen andre spor. Samarbeidet mellom Daft Punk og The Strokes’ vokalist Julian Casablancas på «Instant Crush» er først og fremst svært behagelig. Det er Casablancas som eier denne låta, til tross for synthen som har tatt over fra The Strokes' gitarlyd.
Mariah Carey & Miguel - «#Beautiful»
«#Beautiful» er alt jeg ikke trodde den kom til å være. Forholdsvis rolig, mer pop, mindre r&b og akkurat nok Mariah Carey. Det er glatt, det er så velprodusert at man nesten rister på hodet, men nettopp derfor er det rett og slett litt trivelig å lytte til. Noen ganger trenger man litt Mariah, og er Miguel med på laget i tillegg, får man virkelig i pose og sekk.
Young Wonder - «Electrified»
Det er en hårfin balanse mellom synthtonene og trommemaskinen som like gjerne kunne vært bakteppet i en klassisk hip-hop låt, på Young Wonders «Electrified». Miksen av vokalist Rachel Koemans vakre stemme og det tyngre lydbildet som legger seg rundt de lette tonene, viser at duoen fra England har noe interessant å komme med. Ep-en «Show Your Teeth» er enda et bevis på hvordan sjangermiks ofte føles befriende.
P-Money & Skyzzo & Havoc – «Welcome to America»
Noen ganger slippes det album man digger med en gang, og P-Moneys «Gratitude» overrasket meg stort. Med artister som M.O.P. og Havoc har den New Zealandske DJ-en og produsenten laget et album som rett og slett er utrolig deilig å lytte til. Såkalt «easy listening» får en ny betydning, og på plata finner du låter som passer like bra på kontoret som på fest. «Welcome to America» er den foreløpige favoritten.
CocoRosie – «After the Afterlife»
Interessant nok er «After the Afterlife» en ganske enkel låt å forholde seg til, noe som ikke alltid er tilfellet med franske CocoRosie. Det er mye man kan feste seg ved «After the Afterlife», tittelen alene indikerer en hel del - og ser man musikkvideoen mens man hører låta, vil man garantert få fullt av tanker i hodet. Mest av alt er likevel «After the Afterlife» en usedvanlig vakker låt.
Sissy Wish - «Never Stop»
Sissy Wish var den kuleste dama i Norge da hun returnerte fra LIPA (Liverpool Institute of Performing Arts) og slapp albumet «You May Breathe» i 2004. Jeg har ingen anelse hvorfor Sissy ikke er blitt superstjerne for lenge siden, for til tross for stille perioder har hun gjentatte ganger vist at hun har en særegen teft for å lage pop som stikker litt dypere og setter seg på hjernen. Hennes fjerde album «Happy Monster» er akkurat sluppet, og Wish er nok engang den kuleste dama i Norge.
Kisses – «Huddle»
Noen låter synes å være skapt for at man skal lytte til dem på et fullt dansegulv med glitrende lys fra en diskokule, litt mer euforisk enn vanlig. Jeg gleder meg til å se på lysene og bli omfavnet av tonene fra Kisses som har skapt den perfekte klinelåta, og den perfekte musikken for lyse sommernetter man ikke vil glemme.
Don Martin & Kaveh - «Il Dante»
«Norske Byggeklosser» (fra 1999) var albumet som for alvor fikk meg interessert i norsk hip hop. Gatas Parlament var ikke representert på plata, men Don Martin (kjent fra gruppa) sitt nye album «En gang Romsåsgutt, alltid Romsåsgutt» gir meg noe av den samme følelsen som da jeg spilte «Norske Byggeklosser». Det er så norsk, det er så influert av Oslo at det fanger noe essensielt - i alle fall for den som er oppvokst på østkanten. På «Il Dante», albumets beste spor, har Don Martin fått med seg Kaveh, og det er gøy å høre at noe av det karakteristiske fra slutten av 90-tallet fortsatt blir med inn i et nytt hip hop-tiår.
Tôg – «Når me våkne opp i måra»
Det ble stille rundt Tôg etter «Sansen» og «Rent mel (i påsen din)». Og det var greit, låtene hadde fått så mye spilletid på norsk radio at jeg trodde jeg aldri ville tåle å høre Lars Christian Olsen synge med sin karakteristiske stavangerdialekt igjen. Heldigvis har tiden leget sårene, og med synthbomben «Når me våkne opp i måra» viser bandet nok en gang teft for å lage fengende singler som setter seg på hjernen.
Av SARAH WINONA SORTLAND
Følg på Twitter: @sarahwinona