Dette er del tre i en serie på ti der Adresseavisens film -og teateranmelder gjennom 46 år, Martin Nordvik, trekker frem sin egen ti på topp -liste over det han mener er Trøndelag Teaters ti beste forestillinger i disse årene. Nordvik presenterer en ny forestilling på adressa.no hver dag og lørdag den 13. oktober vil han gi oss en oppsummering, samt førsteplass på en dobbeltside i kulturdelen av Adresseavisen ( red. komm.).
Nr. 8 «Antigone»
På netthinnen har jeg lagretinntrykk fra en klassikeroppsetning på Hovedscenen i 1970, som visuelt er detstiligste jeg husker fra den scenen.
Forestillingen ble til isamarbeid mellom billedkunstneren Sigurd Winge (scenografi) og sønnen SteinWinge (regi), som her fikk sin hovedscenedebut. Det brutalt tragiske innhold iSofokles drama sto i stimulerende kontrast til skjønnheten idekorasjoner/kostymer – på én gang tidløst og moderne: Dette er flere årtusenersiden – og det er nå. Bakteppet er krigens makabre spill – som med forgreningergriper inn i enkeltmenneskenes skjebner. Skuespillerne Thea Stabell itittelrollen og Thor Hjorth-Jenssen som Kreon førte an i en sterkklassikertolkning.
Så lenge etterpå skyggeroppsetningens sterke sider for det som umiddelbart kunne være diskutable trekk– slik noen av kritikerne påpekte. Oppsetningen fikk for øvrig en dramatiskramme: Mot slutten av prøvetiden ble Sigurd Winge plutselig syk og døde.Scenografien kunne fullføres etter hans skisser og intensjoner, og plakaten bledet siste arbeidet Winge fullførte.
Ny Antigone
Gledelig nok kunne TrøndelagTeater – på samme scene – by på en helt annerledes, men like sterkAntigone-tolkning i 2009. Victoria H. Meirik (regi) og Dagny Drage Kleiva(scenografi) skar inn til beinet og dyrket en ny og naken form – slik atinnholdet intenst og nærgående formidlet – mest gjennom den dirrende dialogen.Krigstragedien og kynismen låser individets handlingsmuligheter i en fastlåststruktur. Silje Lundblad i tittelrollen kjempet for Antigones verdighet ogviste hvordan den tapre kan bli vinner tross tunge nederlag.
Slik forvarer jeg at tooppsetninger deler åttendeplassen på min Ti på topp-liste. Det blir samtidig enunderstrekning av at Trøndelag Teater gjennom årene har vært svært sterktknyttet til klassikerne. Da Teatret sist feiret jubileum, femtiårsmarkering i1987, var det med to ganger Ibsen på programmet. Samfunnets støtter i OttoHomlungs regi på Hovedscenen og Gjengangere, satt i scene av Sverre Rødahl medSvein Tindberg som Osvald i Kari Gravklevs uforlignelige scenografi påTeaterloftet. Gjengangere har også fått andre bemerkelsesverdige tolkninger,som i Kjetil Bang-Hansens oppsetning med Nils Sletta som Osvald i 1960 ogKjersti Haugens nytolkning på Studioscenen i vår.
Men – Antigone, til og med idobbel utgave, forsvarer åttendeplassen.
Martin Nordvik
