For det var svært lite som minnet om at vi hadde med en debutant å gjøre. Sundli har en naturlig tilstedeværelse på scenen som oser både autoritet og energi, samtidig som hun har en stemme som klarer spennet fra det stemningsfulle vare og antydende til det kraftfullt energiske.
Det er gode forutsetninger å støtte seg på, nå som den gamle (men fortsatt bare 26-årige) eks Gåte-vokalisten skal prøve egne vinger som soloartist. Men det er selvsagt ikke nok, for i tillegg må hun ha et låtmateriale som yter henne rettferdighet. Og der kan jeg være litt mer i tvil, etter å ha sett henne på den første av to by:Larm-konserter i Oslo.
Ikke fordi de seks egenkomponerte låtene var svake, men fordi spennet muligens kan bli for stort. På konserten torsdag fikk vi en atmosfærisk og dvelende start som bygget opp mot et tordnende klimaks i åpningslåten "Når e tid", før hun i de to neste låtene beveget seg mer over i et kraftig arrangert popterreng. Men som også, i "Endring", ga hennes stemmeprakt mulighet til å fylle lokalet. Fortida i Gåte kom mer til syne i hjemlengselslåten "Hjæm", før hun tok fram de varere og mer skjøre sidene i seg i "Du e nær". Med den ferske singelen "Gi mæ fred" som et like kraftfullt som naturlig punktum for konserten.
Aller best fungerte Gunnhild Sundli i de partiene hvor hun torde å senke garden og valgte å stole til det fulle på bærekraften i sin stemme og sine komposisjoner. Da viste hun til fulle formatet og potensialet hun har som artist, og at overdådige arrangement ikke alltid er til det bedre. Men takket være sin naturlige sceneautoritet, og et band som fulgte henne tett, klarte hun å spinne en tråd som sørget for en nerve som løp gjennom både de mer dramatiske og de litt skjørere partiene i hennes sett.
Og det blir også utfordingen når hun skal gjøre høstens debutalbum klar. Å sørge for at det store spennet knyttes sammen og oppleves som en spennende helhet, heller enn et uforløst sprik.
