«Vær der når Sigur Rós spiller i Trondheim» proklamerte vår medarbeider som overvar bandets konsert under årets Roskilde Festival. De som forventer gjenhør med mesterverkene «Ágætis Byrjun» og «( )», kan få seg en overraskelse. Sammen med Hilmar Örn Hilmarsson har det islandske bandet nemlig laget musikk til diktet «Hrafnagaldur Óðins» - «Odins ravnegalder».

Historisk dikt

Örn Hilmarsson har vist glødende interesse for Islands opphetede fortid. Derfor syslet han lenge med tanker rundt «Hrafnagaldur Óðins», som kan regnes som et «apokryft» eddadikt. - Jeg har faktisk vært interessert i dette diktet i over 20 år og jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe med det, forteller Hilmarsson.

- En stund lekte jeg med tanken på å gjøre noe i bokform, men etter hvert ble jeg mer fokusert på at det måtte bli noe musikalsk.

Under en festival på Island kom Sigur Rós i kontakt med Hilmarsson, som de tidligere har samarbeidet med. De begynte å diskutere diktet og dermed var det første spiren til det musikalske verket født.

Kvede-framføring

Diktet ble opprinnelig satt sammen til festspillene i Reykjavik, og har senere også vært satt opp på Barbican Centre i London, hvor blant andre The London Sinfonietta deltok. Hilmarsson forteller at musikken ble til gjennom en demokratisk prosess, der bitene falt på plass etter at man involverte billedhuggeren Páll Gudmúndsson. På scenen i Olavshallen kan vi se hans enorme harpe, hugget ut av islandsk stein. I tillegg har de fått med seg Steindór Andersen som tar seg av kvede-framføringen.

- Det er utrolig vanskelig å forklare hva publikum vil få oppleve, innrømmer Hilmarsson.

- Hva slag musikk er egentlig dette? Det er jo ikke pop, eller noe annet man lett kan beskrive.

Utfordrende forvirring

Hilmarsson og Sigur Rós kommer til Trondheim et par dager før de skal spille. Den tida skal man bruke til å øve sammen med TrondheimSolistene, som også skal delta under konsertene. Musikalsk leder Øyvind Gimse forteller at man der i gården foreløpig kjenner lite til det man skal delta i, og at de foreløpig ikke har møtt verken Hilmar Örn Hilmarsson eller Sigur Rós.

- Vi vet faktisk ingenting akkurat nå, ler han, og legger til: - Vi har derimot et åpent sinn, og møter denne utfordringen med glede. Jeg kjenner til det Sigur Rós har gjort tidligere, men har lite kunnskap om akkurat dette verket.

Kronglete historie

«Hrafnagaldur Óðins» har en vanskelig og kronglete historie i islandsk litteratur, ifølge professor Jan Ragnar Hagland ved NTNU, institutt for nordisk. Grunnen til det er at diktet mest sannsynlig har sin opprinnelse fra 1600-tallet, mens de aller fleste originale eddadikt stammer fra siste del av 1200-tallet. Derfor strides de lærde om dette kan regnes som et ekte eddadikt. Den første utgaven av eddadiktene ble utgitt i 1787, og her var «Hrafnagaldur Óðins» medregnet som originaldikt.

Hagland forteller videre at da nordmannen Sophus Bugge kom med sin versjon i 1867, ble Odin utelatt. Riktignok ble det lagt ved i et tillegg, men siden den gang har diktet blitt ansett som et uekte eddadikt og derfor er oversettelsene ikke med i de norske utgavene.

FRODE NIKOLAISEN