«Krig og motstandskamp i Trondheim 1940-1945» er tittelen på utstillingen som åpner på NTNU Gunnerusbiblioteket fredag, nøyaktig 70 år etter frigjøringen.
– Vi ønsker å vise det vi har av dokumentasjon fra krigen i Trondheim, både motstandskamp og hverdagsliv, sier Sølvi Løchen, universitetsbibliotekar ved NTNU Gunnerusbiblioteket.
Løchen er den som har satt sammen utstillingen, som bygger på materiale fra NTNUs egne arkiver.
Var hemmelig radio-agent
Hakekorset over Festningen
I utstillingen får vi blant annet se hvordan hverdagslivet fortonet seg i byen, illustrert på ulike måter: dagboknotatene fra en trondhjemmer som fulgte utviklingen dag fra dag, plakater og oppslag fra tyskerne som fortalte at de kom som «venner», grammofonplater med taler fra kong Haakon VII, illegale aviser og holdningsskapende brev fra hjemmefrontledelsen.
Utstillingen viser også frem flere sterke bilder: av tyske soldater foran Nidarosdomen, av tyske fly over Olav Tryggvasons-statuen på Torvet, av Kristiansten Festning med hakekorset vaiende øverst i flaggstangen. Og av den brannskadde Harmonien på Torvet.
ADRESSEAVISEN 28. JANUAR 1942: Harmonien brent
– Tyskerne overtok ganske raskt alle organisasjoner rundt om i landet. Dagen etter at de overtok Harmonien, ble bygget skadet i brann. Brannårsaken ble aldri klarlagt, forteller Løchen.
Forlot kone og barn for å hjelpe andre
Torturerte studenter
Universitetsbiblioteket har også en del arkivmateriale fra Norges Tekniske Høyskole i krigsårene. Det dokumenterer motstandsarbeidet til ansatte og stundenter under krigen.
I starten av krigen var studentenes motstandskamp preget av overmot og skøy, forteller Løchen. Etterhvert som tyskerne ble mer brutale, og tok i bruk trusler, tortur og deportasjon, ble den mer dempet, men ikke mindre virkningsfull.
Han var sju år og på flukt
Studentene opprettet flere motstandsgrupper og drev med sabotasje, radiosendinger og utdeling av illegalt materiale. De nektet å møte på Nasjonal Samlings møter i Studentersamfundet, og i 1942 overtok tyskerne huset med makt. Professor Leif Tronstad var en av de ansatte som kanskje la ned størst innsats i motstandsarbeidet, blant annet ved å delta i tungtvannssabotasjen på Rjukan.
Ifølge Milorg var 900 personer tilknyttet organisasjonen i Trøndelag. 300 av disse i Trondheim, i tillegg til 130 personer fra NTH. Flere studenter ble fengslet, torturert og deportert som følge av motstandsarbeidet.
Over 30 000 fulgte invasjonen
Unison protest foran Domkirken
I biskop Arne Fjellbus arkiv finnes brev, dokumenter og fotografier fra hans virke. Blant dem papirer om gudstjenesten i Domkirken i Trondheim 2. februar 1942: den kolliderte med Statsakten og innsettingen av Vidkun Quisling som norsk ministerpresident. Trondhjemmerne boikottet nazi-prestens lovprising av Quislings innsettelse, men strømmet på i tusentall til Fjellbus utsatte gudstjeneste.
Pensjonert NTNU-historiker avliver to myter om 9. april
Etterpå samlet folk seg på kirkeområdet, tok av seg lua og sang «ja vi elsker» og «Vår Gud han er så fast en borg» i bitende kulde.
– Det må ha vært veldig sterkt. Vi har fortsatt øyenvitner som var til stede. Hendelsen fikk nasjonal betydning, den utsløste en kollektiv nedleggelse av vervene til norske biskoper og prester. De anerkjente ikke nazistenes rett til å overta kirkerommet og bestemme over kirkens folk, sier Løchen.
Mens hun har jobbet med utstillingen, har mange studenter kommet bort og lurt på hvorfor de viser fram en rød topplue, eller en binders i et jakkeslag.
– Folk glemmer, og mange unge kjenner ikke engang til disse historiene. Det synes jeg blir helt feil. Vi må lære av historien. Demokrati og frihet er grunnfjellet i den norske sjelen, sier Løchen.
en som aldri slutter
Utstillingsåpning: «Krig og motstandskamp i Trondheim 1940-1945». NTNU Gunnerusbiblioteket fredag klokken 14.00.