Fans av Motorpsycho – såkalte psychonauts – har ikke vært bortskjemte med å få se favorittbandet sitt på film. Bortsett fra roadmovien «This is Motorpsycho» (VHS, 1995), har det ikke eksistert noen offisielle utgivelser. Før nå.
«Hair Cuts» viser alle 21 musikkvideoene til bandet, hele tre dokumentarer og et lengre konsertopptak. I tillegg er utgivelsen krydret med ekstramateriale. Noe er oppført på coveret, andre ting ligger som skjulte spor – vel verdt å lete etter. I alt utgjør de to dvd-ene fem timer og 45 minutter med film.
Disk én åpner med en kronologisk presentasjon av musikkvideoene: fra lavbudsjettprosjektet «Grinder» fra debutplata, laget av Kjell Runar Jensen på Svartlamoen i 1990, til Kim Hiorthøys «Serpentine» (2002). På hvert enkelt spor kan du velge å høre kommentarer, enten fra bandet selv, eller de som har vært involvert i produksjonen. Enkelte videoer har opptil tre kommentarspor i tillegg til musikken. Kanskje i meste laget for mange, men en fin gest til de mest ihuga.
Kvaliteten på videoene er stigende. Felles for de første, er at de viser at ideen som regel er viktigere enn budsjettet. «Have fun», med hele bandet løpende rundt i tvangstrøyer, er fortsatt et energi-kick både å se og høre. Mens «Wearing yr smell», som i bunn og grunn er en sykkeltur på Svartlamoen, står seg ekstremt godt.
Motorpsycho har hatt tradisjon for å knytte til seg eksterne kunstnere. Tommy Olsons bidrag på låta «Feel» er først og fremst interessant som et formeksperiment. Da er animasjonsvideoen til «Manmower», laget av studenter ved animasjonsskolen i Volda, mye bedre. Mangeårig samarbeidspartner Kim Hiorthøy har laget flere av videoene. Hans bidrag til «Starmelt/Lovelight» er kanskje Motorpsychos aller beste, men også «Hey Jane» og «Serpentine» er blant det ypperste som noensinne er produsert av norske musikkvideoer.
Disk to åpner med en 80 minutter lang konsert fra The Paradiso, Amsterdam, filmet i november 2002. Den presenteres som del tre av Motorpsychos live-konsept «Roadwork», og har fått tittelen: «The Four Norsemen of the Apocalypse». Flerkamera-produksjonen og en påkostet lydmiks gjør dette til en liten klassiker, med strålende versjoner av låter som «Stained glass», «577» og «Hogwash».
Både dokumentaren «This is Motorpsycho» og forløperen, «Another ugly tour», er tatt med. Mest interessant er imidlertid den nederlandske tv-dokumentaren «Noorse Helden» (2000) som viser oss bandet sett med hollandske øyne.
Blant bonusmaterialet er liveopptak av «STG» og «Plan # 1» fra Studentersamfundet i Trondheim, og en akustisk versjon av «Mad Sun» – spilt inn i stua til Gebhardt, også denne med valgfritt kommentarspor. Er du fan nok, bør du bruke fjernkontrollen litt ekstra for å lete etter gjemt snacks...
Bilder, både levende og stills, har alltid vært en vesentlig del av Motorpsychos uttrykk, både på konserter, platecover og gjennom musikkvideoer. Derfor er det ekstra stas at de ikke holder tilbake når de presenterer sin første dvd. «Hair Cuts» er ekstremt innholdsrik og sånn sett en skatt for alle som har fulgt bandet.
Men nesten seks timer til tross, vi savner enkelte ting, som for eksempel flere tv-opptak. Kanskje kan frisyren få nytt volum etter hvert?
EKSTRAMATERIALE: Masse! Let, og du skal finne!
TV-ADRESSA: Se også intervju med bandet
