Årets festivalartist i Molde, perkusjonisten Marilyn Mazur, varmer opp til oppgaven med et album der hun i fri dressur utfolder seg på utallige slagverkinstrumenter. Heldigvis har hun med seg Jan Garbarek, som bidrar med essensiell fargelegging. Som vanlig spiller han vakker og lyrisk sopran- og tenorsaksofon, og albumet byr på en god og sjelden anledning til å høre ham spille folkemusikkinspirert fløyte. Mazur er et unikum som perkusjonist. Hun spiller vanlige trommer og ymse cymbaler, marimba, gonger, sauebjeller, indiske kubjeller, noe som ifølge omslagsteksten heter magiske trommer - og mye annet. Hun skaper lyder som kan ha en nesten magisk effekt. Av og til blir det i stillferdigste laget, men mange av de 21 låtene på det knapt timelange albumet har melodiske element som gjør at vi klarer å henge med. Mye av musikken har også en stemning av fascinerende naturmystikk over seg. Likevel må det innrømmes at dette er musikk som fungerer best live. Hjemme i stua kan «Elixir» bli en konsentrasjonsøvelse som er i overkant krevende. På sommerens Molde-festival kan det fungere utmerket.   HØYDEPUNKT: «Joy Chant» og «Totem Dance».