Hun har, som hun selv sier, spist teater i perioder av livet. I London, Stockholm og Berlin. Hun har sett vanvittig mye bra scenekunst, men noen stykker utpeker seg.

– Oppsetningen som har truffet meg mest var «Bildmakarna» på Dramaten i Stockholm. Stykket, om den svenske forfatteren Selma Lagerlöf, er skrevet av Per Olov Enquist og var regissert av Ingmar Bergman. Det handler om selvinnsikt og livsløgn. Forestillingen fikk meg til å gå gjennom noen lag av meg selv. Jeg oppdaget at jeg har laget historier om livet mitt som ikke stemmer helt.

Alvor i ramsalt komedie

Og det er akkurat her hjertet til Nora Evensen, påtroppende sjef ved Nord-Trøndelag Teater, ligger: Kunsten skal gi oss refleksjonsrommet til å gå videre som menneske. Teater kan få oss til å stoppe opp og ta noen runder med oss selv.

Du vart kanskje skræmt no, du som er teaterpublikummer i Nord-Trøndelag? Ser for deg et teaterprogram med dystre, tunge stykker som vaser i angst, tristesse og undergang? Slapp av.

– Det trenger slett ikke være tunge stykker. Du kan finne alvor i den mest ramsalte komedie. Og uansett om der er tungt eller lett - teater skal underholde, påpeker Evensen.

Til England

43-åringen, opprinnelig fra Tromsø, har jobbet som teaterregissør nesten hele sitt yrkesaktive liv. Hun kom til Trondheim i 1993 for å studere drama & teater ved NTNU i ett år. Men så ble hun bondefanget av miljøet i Studentersamfundets Interne Teater (SIT), et miljø som har fulgt henne siden. Hun har spilt suppeteater, nattforestillinger og tullball med blant annet Hans Petter Nilsen, Ivar Nergaard og Øyvind Brandtzæg. Da hun kom inn på regiutdanning i England la hun bort skuespillerambisjonene og har siden vært teaterregissør med stor bredde. Hun har jobbet ved institusjonsteatrene Trøndelag Teater og Hålogaland Teater, hatt regi på Jordbæroperaen under Kibnebfestivalen i Lensvika, samt Korsvikaspelet og «Alle tiders julebord» i Trondheim gjennom flere år. Pluss mye, mye mer.

– Du er ikke snobbete når det kommer til sjanger?

– Sjanger er ikke viktig for meg. Jeg er opptatt av å lage gode forestillinger og vil jobbe med stoff jeg tenner på. Om det er Harold Pinter eller spel er ikke avgjørende for meg - begge deler gir meg stor kreativ glede. Utfordringen ligger i å knekke koden, finne formen på stoffet og løse oppgaven sammen med et team.

Livets mørke og julebordsfylla

Hun debuterte profesjonelt som sceneregissør i 2000 på Trøndelag Teater med «Berre kjerleik og død», basert på Ingar Sletten Kolloens biografi om forfatteren og journalisten Tor Jonsson. Gudbrandsdølen Jonsson levde et kort og ulykkelig liv.

– Det var en fin start på karrieren og et stoff jeg trivdes veldig godt med.

– Men trist er det?

– Ja, men det er godt. Og likevel underholdende.

Igjen trekker hun fram nøkkelordet «underholdende».

– Teater skal være underholdende, men likevel ha et budskap. Eksempelvis har det vært fantastisk å jobbe med komedien «Alle tiders julebord» som er genuin underholdning samtidig som det er politisk teater.

For de uinnvidde: «Alle tiders julebord», som handler om de to temmelig animerte julebordsgjestene Berg og Fjøstoft (Hans Petter Nilsen og Ivar Nergaard) fra dobørstefirmaet Lager & Angeros, har vært en publikumssuksess i Trondheim i en årrekke. Etter at x antall akevitt, Jäger og øl er konsumert, tilspisses debatten mellom de to ensomme sjelene. På en lite subtil måte drøftes «muslinga» (muslimer) og annet som Svein Berg mener er bånn i bøtta med det norske samfunnet.

– Det handler i bunn og grunn om Frp-eren og Ap-eren som møter hverandre. Og vi rører opp i grumset i den norske folkesjela.

Selvtillit og arbeidsglede

– Hva fikk deg til å ta steget opp fra regissørrollen til teatersjef?

– Jeg kjente at jeg hadde lyst! Følte at jeg var klar for det. Deretter måtte jeg vurdere om det lot seg kombinere rent praktisk med familieliv - og det gjorde det.

Selv om hun formelt begynner som teatersjef 1. juni, har hun allerede smakt på pendlertilværelsen mellom Trondheim og Stiklestad nasjonale kultursenter som huser Nord-Trøndelag teater. Ved sjutiden om morgenen setter hun seg på toget nordover fra Tronheim til Verdal. På togstasjonen i Verdal har hun parkert en sykkel som hun bruker til å tråkke seg fram til Stiklestad.

– For meg var det avgjørende at jeg kunne ta toget, da kan jeg jobbe under transporten mellom hjem og arbeidssted.

For dette er ei dame som trives med å jobbe. Jobb gjør livet optimalt. På kontorpulten ligger en syvende sans, tjukk og sprekkferdig som ei drektig ku. Den holder noenlunde orden på hverdagen. Med unntak av årene i Tromsø, der hun var husinstruktør ved Hålogaland Teater, har hun jobbet frilans som teaterregissør.

– Har du aldri vært redd for å ikke ha nok å gjøre?

– Nei, faktisk ikke. Jeg har vel en ganske god selvtillit som sier meg at «dette går bra, det ordner seg».

– Hvorfor tror du at du har lykkes så godt som du har gjort?

– Jeg tror stor arbeidsglede og gjennomføringskraft teller. Jeg vet at jeg kommer i mål.

Når hun ikke jobber, brukes tiden på familien og venner. «Ja, det som er livet». I Trondheim har hun mann og to barn på sju og ti år. Når de har fri, er de mye på tur. På Skatval har de campingvogn og på Vinstra har familien hytte.

– Og så liker vi gamle ting. Vi har en gammel trebåt i kanalen i Trondheim, pluss et par veteranbiler. Vi er i det hele tatt en litt gammeldags familie. Tar vare på gamle ting. Det ligger vel en slags livsfilosofi i det.

Eventyrlig publikumsvekst

De siste årene har Teateret i Nord-Trøndelag opplevd en eventyrlig vekst under avtroppende teatersjef Ketil Kolstads ledelse. Mens teatret i 2010 hadde drøyt 5400 publikummere, var antallet besøkende i fjor 24 200. Antallet spilte forestillinger økte i samme periode fra 64 til 219 årlig.

– Ketil har gjort en formidabel jobb og jeg har ambisjoner om å opprettholde de gode besøkstallene. Jeg har også et mål om å gjøre Nord-Trøndelag Teater bedre kjent for de som bor i de 23 kommunene i fylket. Jeg håper vi kan nå ut med forestillingene våre i størst mulig grad.

Teatrets største satsning i høst er «Juvikfolke», basert på Jøa-forfatteren Olav Duuns berømte romanverk.

– Det er mye godt stoff å hente i denne regionen, både når det kommer til dramatikere og forfattere. I tillegg vil vi nok sette opp stykker fra den store verden.

I løpet av åremålet på fire år, håper hun å få satt opp både Ibsen og Shakespeare.

– Men det overordnede målet er å lage ting folk vil se.

7 spørsmål

1) Hvilken bok har inspirert deg mest?

Johan Bojers «Vår egen stamme» har jeg hatt stor glede av å dramatisere og jobbe med.

2) Hvilken film har du sett mer enn to ganger?

Flere, men feelgoodfilmen «Love Actually» er et must rundt juletider. Den er så befriende godt skrudd sammen.

3) Hvilken musikk kobler du best av med?

Musikk uten tekst. Keith Jarrett, Jan Johansson, Jaqueline du Pre, Glenn Gould m.fl.

4) Hvilken kulturbegivenhet vil du helst glemme?

Husker ikke. Heldigvis.

5) Hvilken kulturbegivenhet vil du helst oppleve?

Å sitte i en sal sammen med publikum i en av Nord-Trøndelags 23 kommuner og oppleve godt teater.

6) Middag for to – hvem ville du ha invitert og hva hadde du servert?

Mannen min, det er ikke ofte vi er på middag for to. Og det måtte blitt tapas, det liker han godt.

7) kulturminister for en dag – hva ville du ha gjort?

Alt jeg kunne for å snu den utviklingen vi er inne i nå. Kunst og kultur er ikke først og fremst business.