Utenfor har høstmørket lagt seg, men innenfor Dokkhusets fire vegger er stearinlysene tent og stemningen er lun. Det er like før kveldens store dobbeltkonsert og Transformfestivalens logo i korssting lyser i grønt fra scenen.
Snart skal Le Vent Du Nord fra Quebec i Canada spille drivende folkemusikk sammen med en strykekvartett fra Trondheimsolistene, men først skal Mattis Kleppen, Kristoffer Lo, Kenneth Kapstad og Ottar Kåsa spille «Resjemheia – slåttar på fire strengar», årets bestillingsverk på Telemarksfesstivalen.
Festival mot fordommer
Positivt for musikkmiljøet
- Jeg har hatt Mattis som lærer både på Sund folkehøgskole og Jazzlinja på NTNU, og jeg har alltid elsket måten han spiller på, sier Kristoffer Lo om jazzmusiker Kleppen som tok initiativet for å samle kvartetten.
Lo har hatt kjennskap til verdensmusikkfestivalen i flere år, men det er første gang han selv er en del av programmet.
- Jeg synes det er kult at vi har en slik festival i Trondheim. Den har mye å si for byen og for musikkmiljøet her, den bidrar til nye innfallsvinkler og man får mulighet til å høre ulik musikk, sier Lo.
Forener kulturer
Verdensmusikkfestivalen startet i det små med et todagers arrangement i 2005, men varer nå ei hel uke. I år har festivalen slått seg sammen med Latinfestivalen og den indiske lysfesten Diwali, og dét bærer programmet preg av, forteller Hill-Aina Steffenach, daglig leder for Transform.
- Plutselig har vi fått et enda større spekter av musikk og det er veldig spennende.
Transform har som formål å fremme interessen og forståelsen for andre lands kulturer og kulturuttrykk. Musikere fra fem verdensdeler og 22 land opptrer under årets festival.
- Trondheim vil se helt annerledes ut om 20 år, byen vil bli enda mer internasjonal enn det den er i dag.
LES OSGÅ: - Trondheim har fått et kvalitetsstempel
Utfordrende markedsføring
I dag bor det over 22 000 personer med innvandrerbakgrunn i Trondheim. De kommer fra 170 forskjellige land. Transform ønsker å bidra til at alle kan kjenne seg hjemme i byen, og Steffenach tror festivalen kan bidra til å hindre fremmedgjøring og samtidig få fram det positive med et multinasjonalt samfunn.
- Noen kan være skeptiske til at byen og sammensetningen av befolkningen endres, men jeg tror alle kulturtilbud kan være med på å gjøre oss mindre redde for hverandre.
Når det gjelder markedsføring, har Transform fortsatt en jobb å gjøre. På enkelte arrangementer har billettene gått unna, andre har vært mindre besøkt.
- For jazzfestivaler og bluesfestivaler ligger det i navnet, man vet hvilke grupper man når ut til, men for oss kan det være en utfordring, sier Steffenach. Hun mener det er stort publikumspotensial i de ulike innvandrermiljøene, men at utfordringen er å nå ut.
- Nøkkelen til å få folk til å komme, er å involvere dem. De må fortelle hvilke musikere som kan representerer deres musikktradisjon de kunne tenkt seg å se på festivalen, sier Steffenach som samarbeider med flere organisasjoner for å komme i kontakt med de ulike miljøene. Også i festivalens styre og arbeidsgruppe sitter representanter fra både Kenya, Senegal, Serbia, Peru, Canada, India og Afghanistan.
Nobelvinnernes favorittmusikere
May-Britt Moser og Edvard Moser var blant publikummerne som hadde funnet veien til Dokkhuset lørdag kveld. Nobelvinnerne, som er svært interessert i musikk, synes festivalprogrammet er fantastisk.
- Flere av våre favorittmusikere spiller på Transformfestivalen, blant andre disse her, sier May-Britt Moser og nikker mot scenen der Resjemheia-kvartetten er i ferd med å gjøre seg klare.
- Vi kan ingenting om det, men vi elsker musikk, legger hun til.
- Det samme gjelder for vin, skyter ektemannen inn og ler.
Et annet «must» for paret er søndagens konsert i Bakke kirke med Henning Sommerro og John Pål Inderberg. Både Sommero, Inderberg og Lo bidro til nobelvinnernes spesiallagde musikkvideo som avsluttet nobelforelesningen i Stockholm.
Drømmekveld i Dokkhuset