BROTHERS

Amerikansk drama

Regi: Jim Sheridan

Med: Tobey Maguire, Jake Gyllenhaal, Natalie Portman

I 2005 gikk Susanne Biers «Brødre» med Ulik Thomsen og Nikolaj Lie Kaas i hovedrollene gikk på kino i Trondheim. Da var den en særdeles velspilt, ubehagelig aktuell film om en dansk familie i ly av krigen i Afghanistan. Fem år senere kommer den amerikanske versjonen av samme film. En ganske velspilt, fortsatt ubehagelig aktuell film om en familie i ly av krigen i Afghanistan.

Det er ofte lett å hovere over amerikanske versjoner av gode europeiske filmer. Her skal det med en gang sies at den irske filmskaperen Jim Sheridan («My left Foot») har gjort en sympatisk jobb. Sammen med et imponerende sett skuespillernavn har han nærmest scene for scene gjenskapt Susanne Biers intense drama. Viktigste forskjell er at scenene i Afghanistan ytre sett er mer dramatisk og at de talibanaktige fiendene denne gang virker enda ondere.

At Jim Sheridans film virker litt mer uforløst og mer interessant, velment enn helt vellykket, skyldes delvis svakheter i originalen som delvis ble oppveid at et par scener med skuespillerprestasjoner av rystende intensitet. Også «Brothers» byr på flere svært gode scener og gode skuespillere i scener og situasjoner som krever mye av dem.

«Brothers» er et familiedrama mer enn en krigsfilm. På noen områder overgår filmen faktisk originalen. Det gjelder særlig barnerollene og Sam Shepards pondus som pater familias. Som familiens sorte og hvite får er Jake Gyllenhaal og Tobey Maguire en interessant duo som broren som slipper ut av fengsel og han som skal til Afghanistan ved filmens start.

Kryssklippingen av familieliv i USA og soldatliv i Afghanistan trekkes litt for langt, men Tobey Maguire gjør en av sine beste voksne roller som familiefaren som plutselig blir savnet på oppdrag i Afghanistan. Særlig i hans siste del av filmen, hvor han minner om Robert De Niro på tuppa i «Taxi Driver», byr på intense, komplekse scener, dirrende av ubehag.

Jim Sheridans «Brothers» fortjener ros for sitt forsøk på å skildre hva krig gjør med en tilsynelatende helt vanlig familie i en fredelig del av verden. At den gjør muslimske menn med skjegg et hakk skumlere og ondere, er ikke noe stort brudd med den danske originalen. Talende nok er den største forskjellen mellom de to versonene av historien at bursdagsgaven til mora er kuttet ut. På dansk får hun nemlig en sykkel av sine barn. Det hadde nok virket for sært i USA.

TERJE EIDSVÅG