Kjære Håkon, du påstår mye om meg og museets drift. Noen av påstandene har jeg svart på tidligere, andre er nye og – løgn.
LES SAKEN: – Hevn fra Kyanders side
Den første løgnen er at du og jeg skulle hatt «gjentatte møter» før du gikk ut i Adresseavisen 5. april 2013. Innen det hadde vi «møttes» i sammenheng med arrangement på TKM Gråmølna i slutten av 2012, da jeg passet på å vise deg nymonteringen av dine og Inger Sitters verk. Noe ytterligere snakket vi ikke om ved den anledningen, og det kan ha handlet om 4-5 minutters samtale med vinglass i hånden. Om du har andre datoer i din kalender for når vi «møttes» må du gjerne opplyse meg om dette. Noen løfter eller forespeilinger har jeg ikke gitt deg, verken ved dette tilfellet eller senere.
Neste løgn er at suiten Hedda Gabler ikke skulle være god nok for museet, og at jeg skulle stoppet visningen av den. Hedda Gabler har vært vist sammen med suiten Haugtussa på TKM Bispegata sommeren 2012 i forbindelse med Olavsfestdagene. Du og jeg samarbeidet om monteringen i museets storsal, og jeg kan bare beklage at du ikke husker at vi alt har hatt den utstillingen, som var en markant visning. Å vise samme verk i 2013 virker eiendommelig og har aldri inngått i mine planer. Derimot tilbyr vår formidlingsavdeling i tråd med våre planer grafikksuiten Hedda Gabler til videregående skoler blant sine vandreutstillinger i år.
Løgn nummer tre: At du ikke skal få henge på museets vegger så lenge jeg er direktør. For det første henger du i likhet med Inger Sitter permanent i museet, på TKM Gråmølna. Du var til og med inkludert i den forrige samlingsutstillingen som jeg monterte i samarbeid med den finske kunstneren Marko Vuokola høsten 2012. At du ikke er med i den nåværende – ja, det er heller ikke noen av de andre nålevende Trondheims-kunstnerne som var med høsten 2012. I oktober kurateres samlingsutstillingen av den britiske kunstneren John Murphy, og vi kommer at vise en mengde kunstnere og verk fra samlingen som ikke har blitt vist på lenge. Neste montering våren 2014 blir avgjort i dialog med den Trondheims-fødte kunstneren Ane Mette Hol.
Driften av TKM Gråmølna har vi snakket om før. Jag kan henvise til mine og museets svar i Adressa 6. og 20. april, samt i Klassekampen 18. og 20. mai. I tillegg kan jeg peke på at besøkstallene på TKM Gråmølna er mer enn fordoblet sommeren 2013 sammenlignet med samme periode i fjor (endelige publikumstall for sommeren kommer ved slutten på inneværende utstillingsperiode). De eksepsjonelle tallene i åpningsåret 2009, da TKM Gråmølna ikke bare var nytt men også hadde et annonsebudsjett som var større enn hele museets nåværende annonsebudsjett, ble heller ikke gjentatt de følgende årene men viste allerede fra begynnelsen en fallende tendens. Den tendensen har vi snudd.
Til slutt har jeg noe å tilføye om «Blekens metode», apropos de mange ganger du har omtalt min «metode». Den går ut på å systematisk utnytte et fast engasjement og stort sett fri adgang blant annet til Adresseavisens sider for å gang på gang utøve press på museet gjennom kraftige ord og svak argumentasjon. Det hadde vært fint å treffe deg en gang, uten å vite at du har en journalist på vent i telefonen på direkterapportering fra de møter du i den siste tiden har hatt med meg eller ledelsen for MiST. Der mener jeg at Adresseavisen har litt å fundere på – er avisen seriøs og uavhengig, eller er den et organ for diverse kampanjer for enkelteintresser?
Du er en stor kunstner, Håkon, men du er ikke den eneste store kunstneren som lever eller har levd i Trondheim. Vår rolle som museum er å forholde oss til Trondheims svært rike kunsthistorie og potensielt store samtidige kunstliv. Et av kunstmuseets problemer er at vi ikke i tilstrekkelig grad har belyst en lang rekke kunstnere med tilknytning til Trondheim og ennå ikke har klart å nyansere bildet av byens kunstliv. Der får du gjerne hjelpe oss, ettersom du er en del av den historien, Håkon!
Din venn,
Pontus Kyander
