Andre dag av seriefestivalen Nordiske Seriedager i Oslo startet med temaet «Alt du ikke visste om Skam».
Serieskaper og regissør, Julie Andem, kunne fortelle at hun blir kjenner på forventningspresset før den nye sesongen hver dag.
- Men det er forskjell på det, og å la det styre historien i Skam – og det gjør jeg ikke. Men jeg blir jo påvirket av alt styret rundt serien. Så jeg kjenner på det store presset før sesong tre, sier hun til Aftenposten.
Hva serien skal handle om og når den får premiere er fortsatt hemmelig, men Andem kunne blant annet fortelle at siden sesong én bruker hun nå mer av skuespillerne i de ulike rollene.
- Jeg legger karakterene tettere opp mot skuespillerne. Så vi nærmer oss hverandre i dette prosjektet – mer og mer for hver sesong.
Det er Mari som er Noora, William, Vilde og Isak i sosiale medier
Slik har de forberedt seg til sesong tre
Serieskaperen kunne også fortelle at de har jobbet med research på ulike måter før de tre sesongene:
- Før sesong én gjorde vi dybdeintervjuer med ungdommer fra hele landet – vi gikk bredt ut for å finne ut hvordan unge har det oppe i nord og i sør.
Sesong to fokuserte de på skuespillerne i serien.
- Vi gjennomførte intervju med skuespillerne: Om det var noen scener de hadde lyst til at vi skulle lage, og hvilke historier de ville ha rundt karakteren sin, sier hun og fortsetter:
- I Skam bruker vi skuespillerne veldig aktivt. Vi spør dem om hva de mener om manus, trender, klær og kostymer. Vi sjekker alt opp mot skuespillerne for å sjekke at vi er i målgruppen.
Fremfor sesong 3 kan Andem avsløre at de har gjort dybdeintervju innenfor spesifikke temaer – men hvilke temaer er fortsatt hemmelig.
Visste du at Skam-Noora bor i Trondheim?
- Legger mer av meg selv i Jonas nå
Marlon Langeland spiller Jonas i Skam, var også invitert for å fortelle om hvordan det er å jobbe med serien. Han kunne fortelle at enkelte scener var vanskelige å spille.
Spesielt scener med replikker som han ikke helt kunne identifisere seg helt med selv.
- Vi hadde en veldig kjip «slå opp»-scene med masse tekst. Der hadde jeg for eksempel bare lyst til å si "F*** you!".
Skuespilleren fortalte også at det i starten var stor forskjell på ham selv og karakteren Jonas.
- Jeg liker å tulle mye mer med folk enn det Jonas gjør. Når jeg spiller ham må jeg være mer seriøs med alle ting, sier han og fortsetter:
- I starten la jeg ikke så mye av meg selv i rollen, men etter hvert som jeg har blitt mer kjent med ham vet jeg hva som kan legges inn.
Skuespilleren og regissøren kunne også fortelle at de har en felles chattegruppe på Facebook – en gruppe hvor de diskuterer formuleringer, ord og hvordan rollene vil reagere i ulike situasjoner.
- Vi som spiller i serien er jo også i målgruppen vi forsøker å nå, så vi kan komme med mange tips og innspill, sier Langeland.
Skam-epidemi i Danmark
Danske Nanna Frank Rasmussen er film- og TV-anmelder i Jyllands-Posten – og hun kan fortelle at Skam har kapret nabolandet.
- Skam har vært litt av en TV-revolusjon i Danmark. Det fordi den ble oppdaget før den kom på TV, og den spredte seg i stor fart på sosiale medier. Folk sitter timevis og ser på serien.
Noe Rasmussen selv gjorde da hun oppdaget serien:
- Jeg ble helt oppslukt; Jeg gråt, ble forelsket, slo opp, fikk nye venner, slo opp med dem igjen – mentalt altså. Alt dette selv om jeg ikke er i målgruppen. Det føles så ekte.
- Hva er det som gjør at danskene liker Skam så godt?
- Det har nok noe å gjøre med at vi ikke har noe å sammenligne serien med. Det er noe helt nytt, og man ser Skam overalt. Det er en Skam-epidemi i Danmark – alle snakker og skriver om serien.
- Hvordan forhold har dansker ellers til norske serier?
- Jeg kan ikke huske en norsk TV-serie som jeg har brydd meg så mye om tidligere. Men Skam har vist at nordmenn kan være kule og «drittgøy». Serien har gjort Norge kult i danske øyne.
Serien går ikke på noen danske TV-kanaler, danskene går rett og slett inn på NRKs nettside for å få med seg serien.
– Karakterene er veldig gjenkjennelige, så vi kjenner oss igjen i dem – uansett hvilken alder man har. Jeg føler at den har åpnet opp for samtaler mellom generasjoner – samtaler som vi ellers ikke ville hatt.
Få 16-åringene tilbake til NRK
Cathrine Simonsen, redaksjonssjef i NRK Super, kunne fortelle at Skam er et resultat av at de fikk bestillingen: «Få 16-åringene tilbake til NRK».
- Grunnen til at det var vi som fikk den bestillingen var tidligere nettdramaer som Sara, Mia og Jenter som har gått på NRK Super siden 2008, sier hun og fortsetter:
- Nettdramaer som er karakterdrevne historier som er fortalt i samtid, og de er så ekte at man tror de er virkelige.
Teamet bak serien jobbet så i trekvart år med å komme tett på målgruppen: Spørreundersøkelser, sosiale medier, besøk på skoler og revyer og dybdeintervjuer.
Av disse undersøkelsene fant de ut dette verdisettet:
«Vi skal hjelpe 16 år gamle jenter med å styrke selvfølelsen gjennom å løsne opp i tabuer, gjøre dem bevisst på mellommenneskelige mekanismer, og vise dem gevinsten av å konfrontere frykt».
