WIMP

Online musikktjeneste

(For tiden kun tilgjengelig i beta-versjon)

Navnet skjemmer ingen, heter det i ordtaket. Men det spørs om ikke Telenor, Platkompaniet og Aspiro som samarbeider om denne trådløse musikktjenesten kunne slått seg litt mer på brystet når navn først skulle velges. For om det er mindreverdighetskomplekser i forhold til sin svenske svirebror Spotify som ligger til grunn for navnevalget, så kan de tre samarbeidspartnerne ( wimp er et engelsk uttrykk for «pyse») legge dette av seg allerede nå.

I likhet med den mye omtalte svenske musikktjenesten Spotify så baserer også Wimp seg på gratis streaming av musikk.

Hele Platekompaniets sortiment er digitalisert og kan lyttes til ved å taste inn ønsket sang, artist eller album i programmets søkemotor. Deretter avspilles det du har valgt uten at du trenger å laste ned noe som helst på forhånd. Svenske Spotify har riktignok kommet lengst med sin tjeneste ( den er nå også tilgjengelig via iPhone), men det spørs om ikke Telenor, Platekompaniet og Aspiro trekker det lengste strået i den store sammenhengen. Grunnen til dette er enkel: Wimp framstår som enklere, kjappere, grundigere og lettere tilgjengelig etter en omstendig test av begge tjenestene. I tillegg så har Wimp verdensnavn som Metallica og Pink Floyd i sin musikkdatabase. Navn som Spotify av ymse grunner ikke klarer å tilegne seg rettighetene til. Et søk i begge tjenestenes arkiver viser også at der svenskene klarer å spa opp 6 av 10 obskure artister så klarer Wimp 9 av 10. Og det står det respekt av når vi snakker om såpass smal musikk som østerrikerne i Stahlhammer ( Wimp har to album, Spotify kun ett), The Monochrome Set (Wimp 14 album, Spotify kun ett) og det britiske post-punk bandet Red Lorry, Yellow Lorry ( Wimp 5 album, Spotify ingen).

Etter denne tilsynelatende uforbeholdne hyllesten av Wimps fordeler i forhold til Spotify, så kan det virke som om den norske tjenesten ikke har noen svakheter. Det stemmer ikke. Wimp har også et par svakheter å forsvare. Ikke minst gjelder dette de stadige hintene om at musikken kan kjøpes. Hvert eneste album og hver eneste låt er utstyrt med en kjøps-knapp. Er du så uheldig ved en feiltakelse å komme borti denne så får du kun en melding før kjøpet er et faktum og mobilregningen din er blitt belastet. Spotify på sin side nøyer seg med å spamme deg med påminnelser om at du k a n bli Premium-abonnent for Kr. 99.- i måneden mellom hver fjerde til femte låt. Svenskene vil selge deg muligheten til å lytte til musikken uten reklameavbrudd altså, mens norske Wimp ser helst at du kjøper, betaler og laster ned lydfilene.

Lydmessig så ligger de to musikktjenestene tett opptil hverandre. Men også her synes Wimp å ha et ørlite overtak. Hos Spotify kan det av og til ta litt tid før sangene starter; det hender også at et klikk på låten du vil høre fører til øredøvende stillhet. Hos Wimp så skjer alle valg av musikk momentant.

Men så var det iPhone da. Om du er eier av et Spotify Premium abonnement så kan du laste ned Spotify gratis til iPhone. Det kan du ikke gjøre med Wimp. Her trenger du en Android-mobil ( f.eks. HTC Hero, Lenovo OPhone, Samsun I7500), mobiltyper som på ingen måte har noen stor markedsandel verken her i Norge eller andre steder i Europa. Synking og lytting til musikken via en HTC Hero går rimelig problemfritt, men det er ingen tvil om at kombinasjonen Spotify og iPhone er langt mer intuitiv og lettvint.

Spørsmålet det nå er naturlig å stille seg er om tjenester som Spotify og Wimp bare er de to første i en lang rekke av kombinerte salgs -og streamingtjenester for musikk. Om Wimp skal klare å holde hodet over vannet gjenstår å se. Spotify på sin side har allerede varslet problemer. Det er ofte kun ørsmå detaljer som avgjør om det er vinn eller forsvinn når en starter opp pionerprosjekter som dette. Mest av alt så kreves den en iskald analytisk hjerne og en krystallklar fremdriftsplan. At markedet ligger der etter at platebransjen klarte å sabotere seg selv med sin hodeløse jakt på fildelere, hersker det ingen tvil om. Spørsmålet er bare hvem som stikker av med hovedgevinsten. For dette er et marked vi godt kan få en ny Google i. For min egen del setter jeg mine penger på Wimp. Ikke fordi tjenesten er norsk ,men fordi Telenor og Aspiro har vært klok nok til å alliere seg med Platekompaniet, den eneste tradisjonelle platekjeden som ser ut til å være i stand til å forandre seg med tidene.

Wimp finner du på wimp.aspiro.com. Tjenesten er fortsatt i beta-fasen og du trenger en invitasjon for å bruke den. Men det er vel nettopp dette vi har Facebook og Twitter til. Spotify finner du på spotify.com. Også her trenger du en invitasjon for å bruke den gratis tjenesten, men velger du å bli betalende abonnent så er det tut og kjør fra første nedlasting.