Det virker nesten som i går, men det er faktisk 17 år siden Nasir bin Olu Dara Jones, forkortet nicknamet sitt fra Nasty Nas til bare NaS og ga ut sitt mesterverk «Illmatic». Tidenes beste hiphop-album? I hvert fall en av de fire-fem viktigste.

Den er et like innstendig, rystende og imponerende vitnesbyrd fra New Yorks slumstrøk Queensbridge nå som da det først var utgitt. Et like sterkt musikalsk verk også.

Nas var en bråmoden hiphop-visjonær, ja kanskje verdens viktigste poet midt på 90-tallet. Han formidlet miljøet, fornedrelsene, aggresjonen, sjargongen og ikke minst håpet, som ingen andre. Nasir Jones var ingen vanlig kjekkas av en gangsterrapper. Hans far var jazzmusiker, med på platene, og han har nok hatt sitt å si for NaS' komplekse musikalske landskap.

Tekstmessig var han enda mer avansert. Han unngikk de verste klisjeene og henfalt aldri til endimensjonal selvhevdelse når han formidlet den særegen kombinasjonen av resignasjon og revolusjonært opprør i «New York State Of Mind». «Life's a bitch, and then you die, that's why we get high, cos you never know when you gotta go»

«It Was Written» som kom i 1996 er mer melodiøs og enda mer tilgjengelig. Men budskapet er like klart revolusjonær, og er også et høydepunkt innen hiphop og 90-tallets musikk. Undertegnende har nok hørt enda mer på dette albumet.

Men det er like fullt «Illmatic» som er det råeste og sterkeste dokumentet. «Illmatic» er obligatorisk oppvarming frem mot konserten i kveld, med en av de største artistene som besøker Trondheim i 2011.

Hør «Illmatic» i Spotify

Hva har NaS bedrevet med i de 15 årene som er gått siden «It Was Written»? Vel han har vært gift med en annen av de fremste amerikanske artistene det siste tiåret, nemlig Kelis. Det endte i skilsmisse. Som artist har han aldri nådd helt opp til sine to første album. Han har blitt litt mer pompøs, har heller sunget om Nostradamus enn livet på gatehjørnene i Queensbridge. Men det er alltid en ordentlig god låt eller to på et Nas-album.

Og i kveld vil vi trolig få riktig mange av dem. Jeg vil nok fryse litt ekstra på ryggen når den gjengkjennelige introen til «The Message» kommer...

Kveldens konsert i Studentersamfundet er utsolgt

Ikke lenger gategutt: NaS har kommet seg opp og frem i verden. Men han har nok gatepoesien inne fortsatt.