Men nå er første stopp unnagjort, og etter flere konserter på Sauøya kan skipperen om bord i «Viljen» konstatere at den kulturelle konvoien er på vei nordover. Fram til midten av august skal tre nyrestaurerte båter - til tider i følge med flere - bringe kultur til en rekke stopp langs Trøndelagskysten, Helgelandskysten og Nordland.

- I tidligere tider ble båtene brukt til nyttelast, folk livnærte seg av dem. Disse fartøyene er impregnert med historie og tradisjoner, vi kunne aldri gjort dette i plastbåter, slår Lillebjerka fast, og trekker skipperluen bestemt ned i pannen.

Små steder

De tre ærverdige båtene i «Tangotokt-03», «Bjugnskjær», «Viljen» og «Tina», rommer, i tillegg til Tango Concertinos smektende toner, en barneteaterforestilling med latinamerikanske eventyr og musikk. Om bord er også kunst og kulinariske opplevelse fra egen kokk, og til og med egen vinkelner på deler av reisen.

- Vi håper å kunne ta ting på sparket, kanskje spiller vi opp til bryggedans om bord på stedene vi stopper, sier Truls Waagø, som spiller bass i tango-orkesteret. Med unntak av et besøk på Kystens Landsstevne i Brønnøysund, har toktet bevisst søkt seg til mindre steder langs kysten.

- Vi har lyst til å gjøre en innsats for folk som velger å bo på slike plasser. Dessuten er det på tide at byfolk begynner å reise til utkantene for å oppleve den rike kulturen der ute, og ikke bare omvendt, mener Waagø.

Inspirasjon og mening

I en seilbåt med naturen selv som motor, er man aldri garantert å komme fram dit man skal til rett tidspunkt. Men det oppleves ikke som noen ulempe.

- Når en må kjempe for å oppnå noe, oppleves det også som det er mer som står på spill. Kampen for å nå fram gir inspirasjon og mening til det vi gjør, sier Lillebjerka. Tango Concertino har etter hvert etablert seg som et av Europas ledende tango-orkestre, og har spilt på en rekke prestisjetunge festivaler ute i Europa. For å kunne gjennomføre toktet, takket de for eksempel nei til å spille i Berlin. På denne turneen slipper de imidlertid å ta hensyn til lakksko og sorte strømper.

- På sjøen kan vi ta bort alt det unødvendige og være oss selv. Når du kutter ut alt dilldallet rundt, blir det enklere å finne essensen i det du prøver å uttrykke, det blir rett og slett mer ekte. Når staffasjen forsvinner ser man at det dreier seg om eksistensielle ting, sier Lillebjerka ettertenksomt.

CHRISTIN DAMMEN