År: 1939
Stikkord: Nyttårstanker
«Ønsket om et godt nyttår bærer adskillig av ironien i sig,» skrev Adresseavisen i sin 305. og siste utgave for 1939. En ny verdenskrig hadde brutt ut, og utsiktene for det nye året var ikke lyse.
I julen hadde temperaturen i Trondheim sunket til 16 kuldegrader, og snøen lå meterhøy. Det hadde ikke vært så mye snø på 37 år, meldte avisen. Drosjene sto, flere bussruter ble innstilt, og brøytebilene gikk natt og dag. Men det var hverken kulden eller nedbøren som bekymret mest i disse siste dagene av året.
Skarpe fronter
I nyhetsmeldingene fra Berlin het det at Hitler hadde tilbrakt noen dager av julen på vestfronten, bak Siegfriedlinjen på grensen mot Frankrike. Det var ventet at tyskerne gikk til nye angrep for å skyve fronten vestover og erobre nytt land. I en spesialskrevet artikkel fra den franske byen Anger beskrev Carl Huitfeldt stemningen blant franske, engelske og polske soldater, som dannet bolverk mot den tyske aggresjonen og ekspansjonen fra øst. Men tyskerne angrep på flere fronter. Utenfor vestkysten av Skottland var et britisk slagskip på 30 000 tonn nettopp torpedert av en ubåt fra den tyske marine. I luften virket tyskerne like sterke. To britiske fly som prøvde å gjøre et fremstøt mot den tyske nordsjøkysten, ble skutt ned; det ene av tyske jagerfly, det andre av luftvernet.
Dette var den mest populære butikken i Trondheim for 98 år siden
I Finlandskrigen sendte russerne forsterkninger i Karelneset, og en styrke på 150 000 sto klar til en ny stor offensiv. Et angrep var også ventet på nordfronten, vestover mot den Botniske bukt. De finske soldatene hadde holdt stand etter krigsutbruddet sist i november, og det meldte seg stadig frivillige fra en rekke land til å kjempe på deres side. I Adresseavisen ble leserne holdt godt orientert om krigens gang gjennom privattelegrammer fra journalister på den finske siden av fronten.
«Hvorledes skal en tenke sig et godt år med krig mellem Europas stormakter og Sovjet-Russlands røverferd mot Finnland?» ble det spurt i avisens lederartikkel med overskriften «Det nye året». Det året som var i ferd med å ebbe ut, hadde ikke gitt så mye som «et fnugg av håp» om at det snart igjen skulle bli fredelige tilstander i Europa. Tvert imot var det mye som tydet på at krigen ville bli skjerpet på alle fronter og at krigshandlingene kom til å spre seg.
Spiser ikke popcorn på «Kongens nei»
Krigens demon
Avisen var redd for at utviklingen hadde gått så langt at krigen ikke lot seg stoppe før «krigens demon» ble sluppet løs i all sin villskap for at den kunne «renne sig selv til døde», med den lidelse, nød og fortvilelse det ville kreve. «Ingen vet dagen eller timen da også vi kan bli direkte blandet inn i krigens heksedans.»
Et «godt nyttår» var det etter avisens mening vanskelig å tro på. Men lederskribenten forsøkte likevel å vri alle sine negative tanker til et snev av håp og oppfordret leserne til et positivt nyttårsønske tross alt.
«Et bedre år enn det vi nu forlater kan vi alle ønske hverandre.»
Opp av dynene!
Det gjaldt å se lysglimtene der de fantes. I den faste spalten «Op av dynene!» oppfordret avisen publikum til å slutte gammelåret godt og starte riktig på det nye. «Bymarka er et eneste hvitt eventyr om dagene – snø i slike mengder at en knapt kan huske maken – og slik at ethvert fall er nokså ufarlig om det er aldri så tungt og dypt. (…) En kan trenge både humør og den friske rekreasjonen som skituren gir når en skal ta fatt på et år som det vi nu går inn i. Det ser ikke lystelig ut – men allikevel op av dynene!»
Situasjonen i verden var unektelig dyster. Det var ikke vanskelig å se problemene som tårnet seg opp og føle en frykt for fremtiden. Men det gikk også an å vende blikket innover og sørge for at livet kunne bli så bra som mulig for den enkelte i sin egen familie og sin egen krets. En innsender i avisen samme dag ga uttrykk for dette i et vers, som endte slik:
«Men bortsett fra all verdens nød, vi takker nu hverandre
og glemmer alt av ubehag, og alt vi måtte klandre.
Så gjør vi spranget modig inn i året som skal komme
og skåler alle året inn, til glassene er tomme.»