– Det er en utstilling som fokuserer på kostymene, og det er spesielt siden kostymer vanligvis havner i skyggen av scenografi, sier Berit Haltvik With.
Sammen med Jenny Hilmo Teig deltar hun på Costume at the Turn of the Century 1990–2015. Hilmo Teig og Haltvik With er de eneste fra Norge som er plukket ut til utstillingen som åpnet i Moskva 15. juni. Til sammen er det fire kostymedesignere som representerer Skandinavia.
Kostymeutstillingen er den største av sitt slag noensinne. Formålet er å vise hvordan nye ideer, materialer og teknologi har utviklet kostymedesign i løpet av de siste 25 årene. Selve kostymene er ikke stilt ut. I stedet blir de til sammen 1200 bidragene vist i form av bilder. Flere skal også publiseres i en bok.
Trønderske produksjoner
Kostymedesignerne er ekstra stolte over at de utvalgte bidragene er utformet i samarbeid med heltrønderske kompani, og at det for begge dreier seg om barneforestillinger.
Berit Haltvik With stiller med kostymet hun har utviklet til forestillingen «Stjernestøv» av Inclusive Dance Company, som blir spilt over hele landet.
– Jeg jobbet det fram i prosess med videoscenograf Pekka Stokke. Dansestykket er for barn fra null til tre år, og handler om prikker og partikler. Derfor tok jeg utgangspunkt i månekrater og stjernetåker, og forsøkte å lage et kostyme som er visuelt spennende for barn. Videoscenografien projiseres på kostymet slik at det endres underveis, forklarer hun.
Kostymene Jenny Hilmo Teig bidrar med er laget til teatergruppa Konstellasjonen, og de to siste forestillingene av trilogien «Gull og gråstein». Mens Krunkelmonkene i «Over stokk og stein» er tjukke skapninger med gammelmannssveis som bor i en jordhaug, er Huttistuttene i «Ugler i mosen» høyreiste og selvhøytidelige. Forestillingene blir spilt i hele Norge, og har gjestet Kamerun, Frankrike og Spania.
Nytte av å kunne alt
I likhet med Berit har Jenny vært med i hele skapelsesprosessen, og har utviklet kostymene i nært samarbeid med teatergruppa.
– Konstellasjonen har kommet med noen grunntanker som utgangspunkt for det visuelle. De utforsker karakterene, og når kostymet kommer på faller ofte tolkningen på plass, sier Jenny.
– Jeg tror ikke mange skjønner hvor stort potensial kostymet har som medformidler. Vi har vært med under hele prosessen og spilt ball, hvis ikke hadde aldri kostymene blitt sånn. Når man er med å jobbe fram konseptet blir kostymet en mye viktigere del av helheten, enn noe som blir lagt til i etterkant, utdyper Berit.
Fokus på hjemmeproduksjon
Fra verkstedet og kontoret i Teateratelieret ved Dora, som de deler med scenograf Marie Steen Löwendahl, tegner og syr de alle kostymene sine. Begge mener det er et stort pluss å kunne både design og håndverk.
– En av kampsakene våre er at man må satse på håndverksutdannelse. Ofte blir store produksjoner sendt til utlandet, men siden man uansett må følge opp, er inntjeningen som regel liten. Vi synes det er synd at trenden innen kostymeproduksjon vender nesen ut, og ikke satser på å bygge opp og holde på ressursene som er i landet, sier Jenny Hilmo Teig.
Utstillingen Costume at the Turn of the Century 1990–2015 vises på A.A. Bakhrushin State Central Theatre Museum i Moskva til 1. august.
