Før eventuelle forargede horror-fans begynner å klage sin nød over denne anmeldelsen så la meg bare si følgende: Jeg elsker horror-film. Jeg har vokst opp med horror-film og jeg setter filmer som Kubricks "The Shining", Alejandro Amenábars "The Others" og Polanskis "The Tenant" i samme bås som "godkjente" filmklassikere som "Gudfaren", "Den rasende oksen" og "Fanny og Alexander".
Men jeg elsker ikke dårlig horror-film. Filmer som så til de grader undervurderer publikums evne til å tenke selv. Filmer som fråtser i gamle klisjèer og som hverken evner eller tør å ta selv de minste sjanser til å skape noen genuint.
"Return to House on Haunted Hill" er en slik film. Og nei, dette dreier seg ikke om den "nye" typen amerikansk horror-film som f.eks. "Saw", "Scream" eller "Hostel". Filmer som ser ut til å gjøre stor suksess både på kino og hjemme og som kritikere flest ser ut til å hate. Jeg snakker om genuint dårlig filmer. Filmer som får deg til å undres over hva som egentlig foregår på kontorene til de pengesterke folkene i amerikansk filmbransje.
Return to House on Haunted Hill er en slik film. Den er ikke bare fryktelig dårlig. Den er også litt trist. Trist på grunn av at det daglig brukes millioner av dollar på å lage slik møkk.
Det finnes ingen grunn for meg til å forsøke å gjengi historien i denne filmen. La meg bare konkludere med at her kan du se en hel mengde mennesker springe omkring i et filmstudio mens de skriker og roper som best de kan i en drøy halvannen time. I tillegg så myrdes de samme menneskene på de grusomste måter akkompagnert av de minst overbevisende "spesialeffektene" jeg har sett på svært mange år.
EKSTRAMATRIALE: Trailer, bakom filmen-film og noen fullstendig uinteresante biografier.