Album Eldar Vågan: LEVA LIVET (SOM ELDAR I EN ELVIS-FILM)
Hipstere som vokste opp på 80-tallet med Vazelina Bilopphøggers fra foreldrenes bilstereo arbeider godt for å rehabilitere gjengen fra Toten generelt og Eldar Vågan spesielt. Det er gode grunner til å løfte fram Vazelina fra perioden før de gikk fra band til revykonsept. Vågans første soloplate på 27 år viser hans kvaliteter som gitarist, humorist og melodisnekrer.
Han har aldri gitt seg ut for å være noen stor sanger. Med ekko og distansert stil kan han gjemme seg litt bak ord og musikk så det funker likevel når tekstene holder. Vågan er best når han blander lek og skjemt med varme følelser. Storbyhyllesten «Neonlys på Karl Johan» er en av de fineste sangene fra hans hånd siden «På magan bak en sten» i 1981. Både den og vinylnostalgien i «En Spiss Millimeter» kunne vunnet mye på en sårere, dristigere og varmere variant av sangeren Vågan også.
Som helhet blir plata litt for mye hummer og kanari, sjarmerende og solid på uforlignelig vis, men med inntrykk av at Vågan gjør det for enkelt og bekvemt for seg når han helhjerta burde framstått som romantikeren han utvilsomt er.
Høydepunkt: «Neonlys på Karl Johan»
