For første gang gir spissen i triangelet som utgjorde Tre små kinesere ut en plate helt på egen hånd. Mandag kommer solodebuten «Ingen andre» i butikkhyllene. Dørstokkmila har vært lang for han som var kinesernes formann.

- Hvis folk ikke har likt kineserne, det har vært greit - det var jo et band. Men hvis jeg skulle få høre «Ulf Risnes e nå driiit!» - det tror jeg ville blitt fælt. Da er det liksom meg!

Han sperrer et par smale øyne opp så langt det går, og smiler et «skjønner du hva jeg mener»-smil. Før ansiktet faller til ro igjen for en stakket stund.

- Jeg håper jeg har stålsatt meg nok til å klare å skille mellom personen og artisten Ulf Risnes. Men lyden av det, det frykter jeg.

Dette er nok den mest spennende utgivelsen jeg har vært med på, siden det er bare meg nå.

Men først: Litt om kjønn

Når Ulf begynner å snakke går det fort. Og historien får nye momenter etter som den skrider frem. Når han snakker om det å være gutt, for eksempel.

- Gutter er plagsomme og brysomme, det blir alltid noe tull med gutter, ikke sant? De går ikke bare bortover gata. De hopper litt opp på veggen, og så prøver de å sparke til en isklump samtidig, og kanskje går det galt. Eller kanskje lurer de på hva som skjer hvis de hiver en stein akkurat sånn, og så spretter den og knuser ei rute.

La det ikke råde tvil - Ulf mener gutter duger. Glad for å være en selv. Guttan, guttan, de e vi

Hele plata er nemlig blitt litt «guttat», mener han selv. Én av låtene på plata har endatil fått tittelen «Gutta Boys». «Du kan prøv å bank oss, du kan prøv å slank oss. Du kan sætt oss i slaveri fra ni te fæm. Men samme ka du prøve på kjæm vi aldri hjæm. Kæm e vi? Gutta Boys! Kom igjæn - Gutta Boys!», synger Ulf.

- Det er liksom best å være jente nå, sier han, glad for å ha to jenter selv.

- Ikke bare blir jentene favorisert for eksempel i skoleverket. Guttene sier det jo selv: «Vi kan bare gjøre én ting om gangen, vet du», sier Ulf med sløv tenåringsstemme. - Guttene får dårlig selvtillit, det er ingen tjent med. Herregud, vi kan jo kjøre tanks og snakke i radio samtidig! Jentene prøver å slipe oss ned over alt. Men samme hvor mye de prøver - vi er Gutta Boys. Vi er jo det!

Liten fyr

I Ulfs tilfelle er det lett å stille seg bak utsagnet. - Se her da, lysene svinger sammen med hjulene - det er utrolig tøft! Og her, disse støtfangerne som stikker frem! Se, den er nesten strøken inni. Jeg kan jo få kjøpt skinninteriør, men det er dyrt, sytten tusen koster det! Men da har jeg jo skinninteriør, da.

Ulf svinser rundt bilen sin, en støvete, gammel Citroën med tomt batteri, nede i en parkeringskjeller i Ilsvika. Perfekt miljø å ta bilde i, mente han.

- Jeg drev og kikket i noen dagbøker fra jeg var 17-18 år gammel. Så friskt! Så upåvirket av kvinner! Jeg fikk lyst til å gjenoppleve gutten i meg, jeg kjente igjen en versjon av meg selv, som ikke var slipt ned av kjærester ennå.

Dermed begynte han å snakke med den lille fyren.

Man forsøker jo først å distansere seg fra barndommen. Før vi forstår at den lille gutten med isen, det er deg fremdeles. Da må man snakke med ham. «Hvordan går det nå? Har du det artig fremdeles?»

Hjertemyåsi

Jo, Ulf har det artig. Det er bare på plate han står alene nå. Hjemme har han for eksempel en ny baby.

- Det er det som er det store i livet mitt nå. Hun er ni måneder gammel, det går med litt tid der.

Ny samboer har han også. Derav tittelen på plata.

- Den spiller selvfølgelig på at nå er jeg alene som artist - eneansvarlig. Men det betyr også at nå, nå skal jeg ikke ha noen andre. Jeg har funnet kjæresten min.

Litt ny er han selv også.

- Jeg har kommet til en avklaring om hvem Ulf er. Synes jeg har funnet ut mer og blitt tryggere. Jeg har det godt med folkene rundt meg.

- Du høres nesten nyforelska ut?

- Ja. «Ingen andre» er kanskje den mest direkte kjærlighetssangen jeg har laget. Jeg fant ut at jeg hadde brukt hjernen for mye tidligere. Man må høre mer på hjertet. Høre nøye etter, for det snakker litt lavt. Det har jeg forsøkt å gjøre nå.

Tøffere i trynet

Men levra er også med. Jeg snakker rett fra levra. Man må være både myk og tøff.

Tøff må man visst være for å gi ut sin første soloplate også.

- Klart det er lettere å være en tredjedel av et band i mange situasjoner. Men jeg er blitt mer trygg på at jeg liker meg selv, samme hva andre mener. Dette er jo bare Ulf som går videre.

Han beroliger seg selv.

- Jeg føler at jeg har kommet frem til et eget sound. Litt tøffere enn jeg har brukt å være. Jeg synes denne plata passer til å drikke øl. Det er mer ei festplate enn de kineserne laget.

- I «Hele himmelen» hører man kanskje bedre enn noen gang at Beatles er favorittbandet ditt?

- Jeg synes egentlig du hører mindre Beatles på denne plata enn tidligere. Her høres det jo godt at jeg likte både Alice Cooper og Deep Purple. Men jo da, det er nok litt «Don't Let Me Down» i den låta. Jeg likte Beatles mens alle andre bare likte rock, vet du. Jeg og Ragnhild, dattera mi på ni, er blodfans fremdeles. Jeg håper egentlig hun finner seg noe eget å like etter hvert. Men Beatles er ikke dumt å starte med. Det er en god oppdragelse.

Dårlig oppdragelse

Vi kan jo snakke litt om oppvekstmiljø. Ulf har gjort det tidligere. Fortalt om røverreir, bandittvirksomhet og skurkestreker på Munkvold da han vokste opp. Jaggu har det ikke blitt ei låt om det også på den nye skiva. I «Træng pæng» møter vi en fyr som jages ut av dama for å skaffe penger. «Æ kuinn itj tænk mæ å ta en jobb, æ villa mytji heller ut å robb.»

- Det er en streit historie, inspirert av virkeligheten. Vi hadde en gammeldags oppvekst på Munkvold, uten særlig mye voksenkontakt. Vi fikk kjeft, og det var stort sett det. Dermed ble det et litt tøft miljø. Da var det faktisk en som prøvde å rane banken.

Litt artig, synes Ulf, at det var han man minst kunne vente et slikt initiativ fra.

- Men det er jo litt typisk gutter, da. «Skal vi prøve det?!» Også havner du i fengsel! Vi skal jo bryne oss på alt, vet du.

- Og hva skal du bryne deg på fremover?

- Nå skal det bli en voldsom forløsning å få gitt ut platen. Alt har vært rettet mot det i det siste. Jeg håper at folk tar den til seg, og at det blir litt spilling gjennom sommeren. Sommerspilling virker unektelig forlokkende. Nå hviler et beist av ei «bjønnfett» og en diger parkass ved siden av Ulf, på benken inne på Stolt. Han har ruslet den korte veien fra det lille trehuset i Ilsvikøra gjennom isnende klamme kuldegrader. < br/>

- Jeg er veldig glad i slike bydelskafeer, det blir litt mer bymessig da. Dessuten er prinsippet bak drifta genial, med arbeidstrening.

Veldig fin filosofi.

- Er du en sosialt engasjert fyr?- Ikke mer enn andre, men jeg synes det er fint når det er lagt til rette for at man kan gjøre noe. For eksempel å komme hit. Jeg er ikke medlem av noe. Men jeg spilte gratis for Kirkens Nødhjelp sist søndag. Det var ganske snilt av meg. Men såpass bør man gjøre.