Sammen med komponist Kyrre Havdal har Mads Bones, Matilde Holdhus og Ove Løseth tatt tak i originaleventyret til E.T.A. Hoffmann og laget en helt ny versjon. Denne gangen er det ikke snakk om ballett, men en julemusikal.
– Det har vært en lang, spennende og utfordrende prosess å skrive denne musikalen, sier Bones, som vanligvis er skuespiller ved teateret.
Det var medforfatter Mathilde Holdhus som fikk ideen om å skrive «Nøtteknekkeren», og siden hun ikke ville gjøre prosjektet alene, kontaktet hun Bones. Deretter samlet de sammen resten av gjengen og prosjektet var et faktum.
– Vi hadde egentlig en langsiktig plan, hvor vi tenkte at vi skulle kose oss med dette på egen hånd før vi eventuelt ville prøve å sette det opp, smiler han. Tilfeldighetene ville det likevel til at stykket blir satt opp som en julemusikal på Trøndelag Teater allerede nå.
Inspirert av London og Berlin
Sammen har manusforfatterne hatt en intensiv sommerøkt på en hytte på Giske, hvor de laget en plattform de viste frem til teatersjef Kristian Seltun.
Etter dette har de jobbet som bare det, og reist rundt for å la seg inspirere både på West End i London, i Berlin og på Giske i Soknedalen. Grunnen til all reisingen er at de lett blir forstyrret av andre i Trondheim.
– Vi kan jo ikke stenge oss inne her hjemme heller, derfor dro vi til utlandet for å finne et annet fokus, sier Bones. Han forteller at de har tenkt stort hele veien.
– For oss finnes det ingen hindringer! Det er scenografen som får finne begrensningene, fastslår han.
I slutten av prosessen, da de hadde fått grunnlaget i manuset på plass,dro manusforfatterne til en liten hytte i alpinbakken på Oppdal midt på sommeren for å skrive ferdig manuset.
– På Oppdal var det veldig lite som skjedde. Det var vel bare oss pluss noen polakker som bygde hus, men siden vi hadde opparbeidet så mye stoff, fikk vi den roen vi trengte for å gjøre oss ferdig, sier Bones.
Ligger våken om nettene
– Vanligvis har man bare sin egen rolle å tenke på. Nå ligger jeg våken om nettene fordi hele stykket hviler på våre skuldre, forteller Bones. Han avslører likevel at han tror dette blir årets julehit.
I tillegg til å være manusforfatter løper Bones inn og ut i forskjellige karakterer gjennom hele forestillingen. Han er alt fra en naken rotte til en stilig tjener.
Regissør Arvid Ones sier han har vært så heldig å få være lov til å følge skriveprosessen i et helt år sammen med både koreograf Belinda Braza og Gjermund Andresen, scenograf og kostymedesigner.
– Sammen prøver vi å lage en stor julegave, legger Ones til.
Sammenlignes med Ylvis
På audition møtte det opp 156 jenter, to av de som utmerket seg mest var Ingrid Levik og Ingrid Vingelen-Digre. Disse to jentene skal dele på rollen som Marie i musikalen. Regissør Ones uttaler at han ikke har sett slike talenter siden han oppdaget Ylvis-brødrene. Han legger også til at barn som regel er vanskelige å jobbe med, de konsentrer seg nemlig ikke så lenge om gangen. I tillegg kreves det at det tas hensyn til dem. Med disse to jentene er det imidlertid ikke noe problem.
– De har et sjeldent skuespillertalent og en situasjonsforståelse uten like, samtidig er det umulig å ikke bli sjarmert av dem, sier Ones.
Jentene på 11 og 12 år sier de ønsker å bli så suksessfulle som mulig. Levik vil gjerne spille i filmer, mens Vingelen-Digre har en drøm om å gjøre seg bemerket på de store teaterscenene i utlandet. Levik legger også til at det er en stor ære å få spille med Mads Bones.
– Jeg har sett han mye på Trøndelag Teater, og tenkt at han er god. Så det er litt rart, men også veldig gøy å sitte her og øve sammen med ham, sier Levik.
Nye impulser
Bones forteller at han er spent på hvordan musikalen blir tatt imot av publikum. Selv har han i alle fall fått mersmak.
– Jeg kunne tenke meg å skrive flere teaterstykker. Det å bryne seg på denne oppgaven har vært utrolig berikende og vi har planer om nye prosjekt vi skal gjøre sammen og videreutvikle, forteller han.
– Vi trenger nye impulser i Trondheim. Vi har behov for nye barne- og familieforestillinger og friske musikaler så ikke de samme går om og om igjen, avslutter Mads Bones.
