Marte Hallem: FIMBULNATTA
Fimbulnatta er den lange vinteren før ragnarok som bare ett menneskepar overlever, ifølge norrøn mytologi. Tittelen på Marte Hallems debutplate kan derfor virke litt misvisende; her er det verken dramatiske trompetsoloer eller illevarslende trommeslag. Dette er lett visepop på trøndersk, spritet opp av de dyktige musikerne Rasmus Rohde, Trygve Brøske, Eirik Hegdahl, Erlend Smalås, Øyvind Engen og Emilia Amper på nøkkelharpe.
Hallems sanger handler om nostalgiske barndomsminner, trøbbel i parforhold og forventninger som ikke blir innfridd. Hennes erfaring med teater skinner igjennom i måten hun synger på; naivt eller barnslig og ofte hviskende, men alltid med en viss dramaturgi. Jeg savner litt variasjon i sangen, Hallem synger det meste likt, og da drukner budskapet i tekstene.
Låtene er godt komponerte med en imponerende fingerspissfølelse fra musikantene, som får mye ut av lite. «Tid forbi» og «Sjokoladeveitja» er helt neddempa, men Rasmus Rohde klarer likevel å skape liv med gitaren. Og innledningen på tittellåta er helt fantastisk. «Fimbulnatta» tar ikke pusten fra deg, men er en solid plate full av fine elementer.
Høydepunkt: «Santos»
