Ganske nøyaltig to år etter den lovende ep-en «Siden neste gang» er gauldals-/orkdalsduoen Kjartan Gaulfossen og Erlend Smithee ute med debutalbumet. Og det er blitt en utgivelse som spiller seg inn i trøndersk hip hops førsteellever i en elegant, tilbaketrukket midtbanerolle.

«Bakom oss så det så vakkert ut / og sakte så sakka æ akterut» er åpningslinjer gode som noen, de etablerer effektivt den introspektive, melankolske og lett nostalgiske grunntonen som skal få prege resten av albumet. Gaulfossens flyt er preget av selvbeherskelse og ru ro - med sitt døsige og lite insisterende preg kan han til tider være lett å overse, samtidig har rapstilen hans syngende og nærmest hypnotiske kvaliteter. Den København-bosatte trønderen leverer drømmende og poetiske bilder om å høre til, romlig og sosialt, over jazza og slepne beats.

Siden forrige ep er samspillet mellom tekst og musikk tydelig hevet. Erlend Smithees produksjon har fått et løft, den er alvorstung og tilbakelent - men samtidig melodiøs, vakker og atmosfærisk med betoning på blå stemninger. Alle elementer spiller på lag, aller mest på godt - selv om albumet på grunn av sin ettertenksomhet kan virke både lite slagferdig, fattig på hooks og overrumplende musikalske grep dersom den reduseres til bakgrunnsmusikk.

Men «Rein by» tjener mye på konsentrasjon og dypdykk. Åpningen «Skandinavia» er en perle, og andre halvdel av låten minner vel så mye om 80-tallssamarbeidet mellom Jan Erik Vold og Chet Baker som om en gjennomsnittlig rap-kombo anno 2015. En trist pianoloop driver tittelsporet illevarslende framover, mens «Fuggel» er en mer intens og funky fartsetappe og et viktig unntak fra en avslappet hovedregel.

Platas slutt blir ørlite mer grå enn blå etter en imponerende start. Det forhindrer ikke at «Rein by» konkurrerer med G.O.D.S.-plata «Svart jord» om å være det beste voksne, trønderske alvorsrap-albumet siden Bad Spits «Arkana». Ønsker du rapmusikken din storkjefta, med umiddelbare hooks og øyeblikkelig tilfredsstillelse, er ikke dette plata for deg. «Rein by» er fri for bajasfakter og onelinere, men idet du innser at dette heller ikke er poenget, og i stedet lar deg flyte avgårde på Gaulfossens nitide historiefortelling og Smithees dundyne av en produksjon, er det mye å bli glad i.

Dette er et rapalbum å nyte i ensomhet, ufrivillig eller selvpåført med hodetelefoner gjennom grå gater - på vei bort eller hjem.

Høydepunkt: «Skandinavia»

Anmeldt av VEGARD ENLID