År: 1921
Stikkord: Nidareidulykken
Rundt om i byen ropte avisguttene ut den samme oppsiktsvekkende nyheten. «Fryktelig togulykke! Kjøp Adressa!» De ferske avisene gikk raskt unna, og folk leste mens de gikk: «To passagervogne skjøvet ind i hverandre og smadret. Passagererne begravet i ruinerne. Den rædselsfulde ulykke kostet 6 menneskeliv. Dessuten en mængde saarede. Faa slap fra det uten mén.»
Her kan du lese alle sakene i Adresseavisens jubileumsserie
Adresseavisen slet med opplag og økonomi, og følte daglig den harde konkurransen med Dagsposten og Nidaros. Men når det virkelig gjaldt, var Adressa fortsatt på høyde med disse avisene, og vel så det. Reportasjen fra togulykken på Nidareid høsten 1921 er et av de beste eksemplene. Dette var journalistikk av beste merke.
Jubel og tragdie
En jubelhelg av de sjeldne i Trondheim hadde endt i tragedie. Olav Tryggvason-statuen på Torvet var avduket med kong Haakon og kronprins Olav og tusener av tilskuere til stede lørdag. Dagen etter, den storstilte åpningen av Dovrebanen med like stor tilstrømming av publikum og selebriteter, og kongen og kronprinsen sto igjen i spissen for festlighetene.
Så dreide det hele fra begeistring og glede til ulykke og sorg. Kort etter at ekstratoget med gjester hadde startet fra jernbanestasjonen, og kommet i god fart ved Nidareid, støtte det kraftig sammen med dagtoget fra Kristiania. Det var litt over midnatt; byen hadde gått til ro, og de fleste fikk først vite om ulykken gjennom Adresseavisen neste morgen. De store overskriftene ga klart bud om hva som hadde skjedd, og den dramatiske nyheten fylte hele første side i en kompakt, levende og drivende spennende tekst, fortalt fra stedet der det foregikk og midt oppe i et kaotisk redningsarbeid.
Uhyggelig beskjed
«Det var en uhyggelig beskjed som blev meddelt os i telefonen straks efter kl. 12 inat. Forfærdelig jernbanlulykke ved Skandsen. Et par af vore medarbeidere tok straks ut i bil. Og det var i sandhet et forfærdelig syn som møtte en. Det hele var tilsynelatende et kaos af hvæsende lokomotiver, veltede vogne, mennesker som springer frem og tilbake, forvirret ropende i mørket. Ved nærmere eftersyn ser man to lokomotiver av de vældige høifjeldsmaskine, og med næsen ret ind i det første av disse et mindre lokomotiv. Bak lokomotivet staar en godsvogn halvt vridd av skinnerne. Og bak dette igjen en 1ste klasse boggievogn, en sovevogn som ligger kastet helt over paa siden, vægge og ruter er knust (…) Der lyder svake rop og klynk inde fra vognen.»
Slik startet reportasjen, i en direkte og observerende form, som dro leserne med inn i situasjonen med all den uvisse, uoversiktlighet, skrekk og frykt som journalistene hadde opplevd i nattemørket. Like nært og deltagende fortsatte beretningen, med de første forsøk på å «faa de ulykkelige ut». Der «man hører en bøn om hjelp» var det ennå håp om å berge liv.
Døden om bord
Mens noen ble tatt hånd om på stedet, ble mange båret eller støttet ut og fraktet videre til sykehuset. Det var også for lengst blitt klart at det var døde om bord. «De er svøpt ind i et uldtæppe. Men ut av klædesbylten stikker en laksko, et blodig stykke av et klædesplag.» Lyskastere var montert for å lette hjelpearbeidet, men «den mørke nat forøker uhyggen»
Reportasjen fra jernbaneulykken fikk en form som mange fra før bare kjente fra kriminallitteraturen. Kontrasten var stor til dekningen av helgens øvrige begivenheter, som lå ferdig skrevet da ulykken skjedde, og som ble trykt i sin opprinnelige form, med den noe forskutterte konklusjonen: «Det to dagers omfattende program gjennemført med stilfuld værdighet.»
Grundig slått
Byens andre morgenavis, Nidaros, hadde ikke like mye stoff om Nidareid-ulykken. Denne avisen fikk ikke kastet om på sin førsteside, der «Dovrebanens høitidelige aapning» ble omtalt, uten tegn til at noe unormalt hadde foregått. Først på side 5 ble det meldt at det hadde skjedd en «Alvorlig togulykke ved Skansen i Trondhjem» i en reportasje som var skrevet med en langt større nøkternhet og distanse enn i Adresseavisen. Dagsposten hadde som ettermiddagsavis bedre tid på sin dekning av togulykken og kunne derfor gi flere opplysninger og detaljer, bl.a. at kong Haakon var kommet til ulykkesstedet klokken ett, og at daghurtigtoget hadde fått klar beskjed om å vente på kryssing ved Marienborg. Men den kom mange timer etter Adressa og var denne gangen grundig slått.
Adressa-historien i bokform
15. oktober kommer boken «Det sto i Adressa» av Per Christiansen. Den gir et unikt innblikk i de viktigste og mest dramatiske hendelsene i Trondheim og Midt-Norge de siste 250 årene. Med over 650 bilder og illustrasjoner er den også en visuell reise gjennom århundrene frem til i dag i Trondheim