–Grufr … ehm … mannfolk?

Margaret Berger hoster opp Chai latte fra vranghalsen, pirker bort et hårstrå fra leppestiften og lener seg over kafébordet.

–Jeg er ikke noe konemateriale.

Irrasjonell og krevende

For syv uker siden løftet prestedattra fra Hitra armene over hodet, ga faen i at hun ikke kjente beina under seg, og tok seiersrunden etter å ha knust resten av finalistene i den norske finalen i Melodi Grand Prix med låten «I Feed You My Love». Popartisten vant alle hjerter i kongeriket med hvit, åletrang kjole, genuin musikkinnlevelse og et vinnerinstinkt som ga publikum en klam treningsøkt i mobiltasting. Isprinsessen målbandt folket med sceneopptredenen under finalen i Oslo Spektrum, men hvem kan målbinde Margaret Berger?

–Jeg driter i penger og status, er en håpløs romantiker. Altså, har jeg et problem så er det akkurat det. Den fyren som klarer å holde på meg må tåle min irrasjonalitet, stahet og ups and downs. Og jeg krever et tonn med oppmerksomhet.

Hun heiser opp ermene på collagegenseren inne på «Latte Liten» i Olavskvartalet i Trondheim og tar et dypdykk i veska for å skru av ringelyden på mobilen. Etter MPG-seieren har musikkprodusenter og journalister nedringt popartisten. Men i en periode var alt stille.

Musikalsk kjærlighetssorg

2012 var et helvetesår for Margaret Berger. Slutt med produsentkjæresten Tomas Nerbø Smågesjø. Karrierestupet. Kontraktbrudd med produsentselskapet bak singelen «In a Box» etter laber oppmerksomhet fra fanskaren. Comebackalbumet som skulle kaste stjerneskinn over popartisten, etter årene med rampelystørke, ble skrinlagt. I løpet av to dager falt livet sammen.

–2012 begynte jeg å kalle to tusen og L.O.L (laugh out laud). Det var et sykt tullete år. Timingen var feil, alt var feil.

–Var forventningene dine urealistiske?

–Vel, jeg trodde den nye singelen ville gi meg mer oppmerksomhet. Men alt var helt «off». Først var det forvirrende, så ble alt logisk. Jeg kunne jo ikke gjøre comeback etter så mange år med en søt liten mid-tempo låt.

Bunnen var som en musikalsk kjærlighetssorg for Margaret Berger.

–Alt det jeg trodde var i boks forsvant. Jeg satt en sørgefrist på to dager, så måtte jeg børste bort støvet, gå i studio og bruke musikken for alt den er verd.

Seieren etter spåkona

Ingen forventninger. Det gjenspeiler låtene hun laget da slaget var tapt. Bare frihet i studio, det ga styrke. Og så var det healeren da.

–Healeren hjalp meg å vinne Melodi Grand Prix. Jeg fikk orden på hodet. Før var jeg svimmel og kvalm før jeg gikk på scenen. Det er unaturlig å stille seg opp foran et hav av mennesker og synge, men jeg ville ha den oppmerksomheten. Jeg er ikke i tvil om at jeg har spent bein på min egen karriere. Det er kompleksiteten som satte stopper for meg. Ydmykheten, tvilen, ambisjonene og oppmerksomhetsbehovet kjempet mot hverandre.

«I 2013 er året det skjer» var healerens spådom. Et år der Margaret Berger kom til å stå på store scener og få frysninger av applausen fra publikum.

–Det forandret meg. Jeg ble satt tilbake til en drøm jeg hadde da jeg var yngre. En higen etter å lykkes som artist.

Popartisten er åpen om den spirituelle renselsen fordi den forklarer MGP-suksessen aller mest.

–Skal jeg bare gi meg? Tenkte jeg. Jeg trengte å høre at musikk er det jeg skal holde på med. Noen tenker sikkert at jeg var tullete som dro til ei spåkone. For noen mennesker er vi ikke noe mer enn kjøtt og blod. Så dør vi og alt er over. Men for meg er det umulig å overse at det finnes mer enn det vi ser.

Gjenkjent på gata

Norges Eurovision-håp tripper bortover fortauet i Kjøpmannsgata med Bakklandet i sikte. Hun trakk på skuldrene før fuskepelsen ble dratt på inne i kafeen «Latte Liten». Snurret ut av svingdøra i Olavskvartalet da Adresseavisen ba henne ta oss med på en valgfri sightseeingrunde i byen.

En svart Volvo sedan tuter. Sjåføren vinker febrilsk og holder tommelen opp mot trønderjenta. Det skjer visstnok sjelden. Over Gamle bybro, inn døra til vintagebutikken «Isabel Vintage». Nå vipper hun ned et katolsk maleri fra veggen, ser etter prislappen.

–Den religiøse symbolikken i et madonnaikon gir meg en overdådig følelse. Det maleriet må jeg kjøpe til den nye leiligheten.

Påskeferien må hun ta neste år. Tiden går til flytting.

–Det er naturlig for meg å reise rundt, men nå må jeg ha en base å komme hjem til. Et sted der jeg kan gjøre yoga klokka fire om natta hvis jeg har lyst til det. For sånn er det. Jeg lever ikke noe åtte til fire liv.