Etter sterke konserter med Farmers Market i morsomt samspill med Michael Brecker og Trondheim Jazzorkester tidligere i uka, fikk vi en serie fine opplevelser i selskap med musikere og sangere fra miljøet rundt jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim i helga.

De 16 sangerne og fire musikerne i Trondheim Voices imponerte med mye vokal velklang i Bjørnsonhuset lørdag kveld. Her er det ikke mulig å ramse opp alle navnene, men før vi måtte videre til DumDum Boys på Romsdalsmuseet, hørte vi fine solonumre av Eldbjørg Raknes, Solveig Slettahjell, Marita Røstad, Siri Gjære, Julie Dahle Aagaard og flere andre.

Urbant høydepunkt

De fleste av dem framførte egne komposisjoner som klang fint i samspill med det tette bandet der Nils Olav Johansen som vanlig briljerte på gitar.

Også i år har det vært nesten håpløst å plukke ut ett høydepunkt fra festivalens program. Men samspillet mellom Trondheims-trioen Urban Connection og Michael Brecker under to tette og svette kvelder på hotell Alexandra er en sterk kandidat.

Saksofonistene Becker på tenor og den atskillig yngre Frode Nymo på alt leverte en serie sterke soloer der unggutten fra Bodø ikke sto noe tilbake for sin verdensberømte kollega. Tross den store forskjellen i alder og geografisk bakgrunn, bygger Brecker og Urban Connection på samme jazztradisjon, og mens John Coltranes ånd svevde oppunder det lave taket, kunne vi fryde oss over deres unike evne til å videreutvikle musikken fra 60-tallet.

Håkon Mjåset Johansen på trommer og Steinar Raknes på bass var en sterk og intens rytmeseksjon, og Raknes fikk bare en times pause i varmen før han gikk på scenen igjen sammen med The Core, som også er et 60-tallsinspirert band fra Trondheim. The Core holdt glimrende konserter tre netter på rad, og aller sterkest spilte de natt til søndag.

Da hadde vi nettopp hørt Dadafon, som samlet fullt hus i Bjørnsonhuset. Kristin Asbjørnsen, tidligere jazzlinjestudent i Trondheim hun også, sang så godt, og bandets nye besetning fungerer så bra, at det er all grunn til å få dem med seg når de spiller på nattjazzen under Olavsfestdagene.

I mine ører fungerer Dadafons ubeskrivelige musikk i grenselandet mellom flere sjangere atskillig bedre enn tekno-popen til Bertine Zetlitz, som ble en nokså kjedelig opplevelse i Bjørnsonhuset natt til lørdag. Ellers var det ikke mange nedturer under årets Moldejazz, som ble en festival som står i stor takknemlighetsgjeld til arbeidet som er gjort ved jazzlinja i Trondheim.

TRYGVE LUNDEMO