- Jeg har selv kjent hvordan det er å være utslitt, så jeg tok utgangspunkt i den følelsen, sier Kristin Ribe.

Boka med tittelen «Lyte» er Trondheims-forfatterens sjette roman. I hver bok har hun utforsket ulike temaer, som søvn, koma og følelsen av å befinne seg nær døden. Denne gangen behandler hun slitenhet og selvmordstanker, men skriver på en annen måte enn før.

- Boka er uvanlig, men jeg tror ikke den er vanskelig når man først kommer inn i den. Jeg prøver å beskrive helt nøytralt hva hun opplever, uten å moralisere, sier Ribe.

Mellom prosa og lyrikk

Romanen befinner seg i et grenseland mellom prosa og lyrikk, og tegnsettingen er uvanlig. De første linjene er slik: «Dette siste lange så lenge:/Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette/»

Hovedpersonen er blitt alvorlig syk, men velger isolasjon framfor behandling. Hun går i skogen, opplever naturen og sitter i leiligheten sin og skriver lange lister over det som er fint i livet og som hun velger bort; som å sitte i ei snøfonn på skitur og spise appelsin og å drikke vin med venner.

Ingen tanker, ingen følelser

- Hun opplever ikke det som skjer som dramatisk, men som hverdagslig. Jeg forsøker å skrive slik at hun ikke har noen tanker, ingen følelser, ingen fortid som vi blir kjent med. Det er uvanlig å skrive slik, og jeg slet med å få forlaget med på det. Selv har jeg heller ikke sett en tekst som likner på denne. Men vi har altfor mange romaner som likner hverandre i skrivemåte, selv om temaene er helt ulike.

«Lyte» er også en roman helt uten moral. Hovedpersonens handlinger, som er dramatiske, blir beskrevet helt nøkternt. Det er selvfølgelig et bevisst valg fra forfatterens side.

- Jeg beskriver en person som er i ferd med å miste seg selv. Bevisstheten hennes går i oppløsning, og jeg vil gjerne ta leseren med på det. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i slitenheten hun opplever. Men jeg forsøker ikke å forklare hva det kommer av. Det er altfor komplekst, sier Kristin Ribe.

Vi kan ikke dømme

- Det er problematisk at selv om hun har mennesker rundt seg som hun betyr noe for, så vil hun ta sitt eget liv?

- Det er ikke moralsk å ville ta sitt eget liv. Og det er en naturlig reaksjon å fordømme at hun gir blaffen i dem hun har rundt seg. Men jeg mener det er umulig å fordømme andre menneskers handlinger. Du kan ikke vite hvordan det er å være den andre uten å være den andre. De som er moralsk fordømmende, sitter med svaret, og et slikt svar kan man ikke ha. Det er fint å ønske å være snill og god, men man kan ikke påtvinge andre det samme.

Krok med mothaker

Kristin Ribe har et eget bilde for måten hun skriver på: Hvis man fisker med spiker, får man ikke fisk. Hvis man fisker med krok, kan man få fisk, men det er bare hvis kroken har mothaker at fisken blir sittende.

- Jeg vil ikke gjøre det enkelt for leseren. De må gjerne bruke førti sider før de blir fengslet av teksten, sier hun.

Sammen med blant andre Harald Nortun, som også er aktuell med ny bok i disse dager, driver hun skrivekurs i Trondheim ut fra de samme retningslinjene. Skrivekursene har resultert i flere debutanter. Lyrikeren Kaisa Aglen og romanforfatteren Markus Lantto er to av flere som har utgitt bøker etter å ha gjennomført slike kurs.

- Trøndersk forfatterlag har nå 99 medlemmer. Det er flere enn noen gang. Vi gleder oss til medlem nummer hundre og håper det blir mulig å etablere en permanent skriveskole i Trondheim, sier Kristin Ribe.

Romanen blir lansert under et arrangement på utestedet Babel onsdag kveld.