Album Rufus Wainwright: OUT OF THE GAME
Helt siden debuten for 14 år siden har mange ventet på at multibegavelsen Rufus Wainwright skulle slå ut i full blomst, også kommersielt. Etter en serie plater hvor han har dyrket sine talent på smalere, eksentrisk eller kompromissløst vis, sist ved å hylle sin avdøde mor, kun akkompagnert av piano, låter «Out Of The Game» som hans mest kommersielle plate så langt.
Mark Ronson har produsert og flere av sangene flørter åpenlyst med 70-tallspop og soul. Noen av dem, som tittelkuttet låter iørefallende ved første møte, uten de halsbrekkende sprangene som gjør at Wainwright av og til framstår som så god at han deler lyttere mellom henførte og irriterte. Koring, gjester og lekne arrangement skjuler ikke hans unike frasering.
Om dette er en av hans plater som er lettest å like, så er den vanskeligere å elske enn hans dristigste album. Finalen «Candles» skiller seg kraftig ut med hele familien i koret i en åtte minutter lang elegi over mora som viser at Wainwright er best og mest spesiell når han minner minst om andre.
Høydepunkt: «Candles»
