Mange er blitt sjarmert og fascinert av dette synet: En vinmark bugnende over av endeløse rekker med grønne, friske vinplanter. Og helt i enden, gjerne mot veien, rosebusker med enten røde eller hvite roser i full blomst. Og så har vi lurt. Har disse rosene egentlig noen funksjon? Eller er de bare til pynt?
Du kjenner sikkert historien om kanarifuglen nede i gruven. Så lenge den sang, kunne gruvearbeiderne arbeide trygt. Men sluttet den å synge, eller enda verre, falt død om i buret, ja, var det om å gjøre å komme seg ut så fort som bare det. Da var det nemlig farlige gasser der nede hvor de jobbet.
Naturligvis er det en god forklaring også på hvorfor rosene er plantet der de er. Roser er vinmarkenes varslere, eller kanarifugl om man vil. Det viser seg nemlig at rosebusker er mottakelige for å få de samme soppsykdommer som vinplantene. Ofte angripes rosebuskene først, og dermed fungerer de som en tidlig advarsel til vinmarksbestyreren: Nå må du ta grep, skal du unngå at vinplantene blir syke!
Det finnes to typer muggsopper som kan skape store ødeleggelser i vinmarken. Den verste og vanligste er melmugg som setter seg som et slags hvitt pulver på blader og druer. Både denne muggsoppen, og den andre mer sjeldne, som arter seg som oljeflekker, fører til at plantene mister blader og at drueskallet sprekker og druene råtner. I begge tilfellene blir det nødvendig med sprøyting for å stoppe angrepet eller hindre spredning.
Svovel tar meldugg, mens en blanding av kobbersulfat og lime kan knekke oljesoppen. Mange steder er det vanlig å bruke disse soppmidlene før muggen oppdages, rett og slett for å holde den unna vinmarken. Det at blader faller av hemmer jo dessuten fotosyntesen som man gjerne vil ha i en vinmark.
Det sies også at rosebusker tiltrekker seg ønskelige insekter som igjen sørger for å holde uønskede insekter på avstand. At man helst bruker røde eller hvite roser skal visstnok være et signal om hva slags vin som kommer fra vinmarken de vokter.
Med mer og mer moderne metoder i bruk, er det mange som påstår at rosebusker i dag er mer en påminnelse om gode, gamle dager enn en nødvendighet for vinbonden. En ikke sannhetssikret historie forteller at rosebusker egentlig ble plantet i den tiden man brukte hester til å pløye i vinmarkene eller dra vogna som hentet inn kassene med nyplukkede druer under vinhøsten. Rosetornene lærte visstnok hestene at de ikke skulle komme for nære endestokkene ved hver rad i vinmarken.
Uansett, moralen er: Ser du en frisk og blomstrende rosebusk ved enden av en vinmark, så er det et tegn på at vinplantene også er i meget bra forfatning. Det igjen skulle borge for god vin til slutt også.