Denne samtalen fant sted den gangen jeg studerte nordisk språk på universitetet (hvorfor i huleste tok jeg dette faget?). Jeg leste grammatikk, dialektkart, Vesaas og gammelnorsk så jeg fikk kviser, flass og vekttap som en stressreaksjon. Jeg hadde angst for eksamen og leste enda mer. På eksamen var jeg så pissredd at jeg fikk tunnelsyn og ikke svarte på oppgaven. «Imm.» sto det bak mitt nummer da eksamensresultatene ble spikret opp på oppslagstavla på instituttet.
«Imm.» er forkortelse fra immatur eller noe i den duren, som betyr «umoden». Jeg var 20 år, umoden og hadde strøket. Jeg kunne like gjerne dø. Fryse i hjel som fattiglusa i «Karens jul» skrevet av deppe-dama Amalie Skram. Vinneren fra videregående var transformert til taperen på universitetet. Strykkandidaten som hatet når folk spurte meg hvordan det hadde gått på eksamen. Resten av skolelysene med lusekofte, termos og selvtillit på linje med Solkongen som jeg gikk sammen med, gikk ut som en av tidenes beste kull. Jeg hatet dem også.
Jeg måtte ta opp eksamen og fikk en middelmådig karakter. Senere tok jeg både fransk og sosiologi og journalistutdanning. Karakterene varierer fra tipp topp til samling i bånn.
Siden har jeg skjønt at alt ordner seg, selv om det går til ad undas noen ganger, selv om man er lite karriereorientert. Siden har jeg også skjønt at jeg har lært en del, til tross for stryk har hønsehjernen min absorbert en god del kunnskap jeg faktisk har fått bruk for. Og skolelysene med markørtusjen har ikke fått en mer spennende jobb enn meg heller.
Stalltipset er derfor: Selv om du går på noen smeller - angst, press, stryk, ensomhet i digre auditorium, dårlig økonomi og «feil» fag - så er det ikke krise. Alt ordner seg til slutt, og du får jobb.
Årets Studmag inneholder nyheter og reportasjer om utdanning og studentliv. I tillegg har vi hentet gode råd og tips som kanskje kan hjelpe deg til å ta riktige valg. Sånn at du kanskje går på færre smeller enn meg.
