Molde International Jazz Festival mandag kveld:

Bjørnsonhuset:

DIANNE REEEVES med band

Festivalens åpningskonsert i går kveld startet med flere uheldige omstendigheter. Først kom Dianne Reeves i seneste laget til byen på grunn av innstilt morgenfly fra Amsterdam. Dessuten fikk festivalens styreleder Per Øverbø behov for å si noe pent til statsminister Kjell Magne Bondevik, som satt midt på første rad. Vi måtte vente i 70 minutter før Reeves kom på scenen, og derfor må våre lesere også vente litt før vi skriver om henne.

En halv time etter at konserten skulle startet, ønsket styreleder Per Øverbø velkommen til konserten på en høyst uvanlig måte. Han ville understreke at festivalen stiller seg helt nøytral til Ariel Sharons besøk onsdag, og han gikk enda lenger enn det.

Kritikk av festivalsjefen

Øverbø kom indirekte med kritikk av festivalsjef Jan Ole Otnæs ved å si hvis noen har gitt uttrykk for noe annet enn at festivalen stiller seg nøytral, har det utelukkende vært «på grunn av bekymringer for eget arrangement».

Otnæs har sagt ganske tydelig at festivalen er lite begeistret for å få besøk av Israels statsminister midt i den travle festivaluka. Styrets leder mener noe annet, og før Reeves slapp til, sa han blant annet at statsbesøket ikke er i strid med jazzens vesen, som dreier seg om kommunikasjon.

Etter samtaler med Bondevik foreslo Øverbø i går kveld at det bør bevilges penger til at musikere som kommer fra ulike kulturer kan møtes under jazzfestivalen i Molde. Alt han sa hadde det kanskje vært bedre å si i en pressemelding.

Sceneartist som ruver

Deretter ble det utdelt velfortjente priser til arrangørveteraner og unge musikere, og endelig kunne Dianne Reeves gå på scenen. Det jeg rakk å få med meg før deadline på grunn av forsinkelsen, viste at hun er et fyrverkeri av en sceneartist. Reeves er en av dagens største jazzvokalister i flere betydninger. Hun ruver på scenen, og hun har en fyldig, kraftfull stemme som det var en fryd å høre i går kveld.

Hun scattet og danset, og bandet hennes, der Peter Martin briljerte på piano, spilte usedvanlig delikat.

Dianne Reeves er verken eksperimentell eller banebrytende, men hun står for en avslappet og naturlig musikalitet som ble en sterk kontrast til starten på kvelden.

Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO