I Neadalen kunstforenings lokaler i Kulviksvingen i Mebonden stiller de to ut sammen for første gang, seks år siden kontakten oppsto, på en høyst tilfeldig måte.

– Jeg oppdaget et interessant bilde i vinduet til Østerlie i Søndre gate og ble nysgjerrig på hvem kunstneren var. Det viste seg å være Andreas, som den gang ennå var i tenårene. Siden har vi holdt kontakten, og det har vært fint å følge med på den fremgangen han har hatt, sier Killi Olsen.

Vibrerende uro

Etter en viss hjelp fra sin kjente mentor til den første utstillingen, i Trondheim folkebibliotek, har Andreas Widerøe Hagen stått stadig stødigere på egne ben som kunstner, bl.a. med separatutstillinger i Galleri Ismene og Galleri A i Oslo. I Selbu har han også stilt ut tidligere, hos Brit Uni Kjøsnes i hennes tidligere private galleri, Galleri Bjørkhov. Det er også Kjøsnes, i sin rolle som leder i kunstforeningen, som har invitert ham denne gang, og hun tok i fjor høst samtidig kontakt med Killi Olsen for en mulig felles utstilling.

Mens trondheimsmotivene var fremtredende hos Widerøe Hagen de første årene, har portretter og figurbilder etter hvert blitt mer dominerende. Men bildene preges stadig av et særegent uttrykk og en teknikk som skaper en tydelig uro og vibrasjon i bildene. Utgangspunktet for maleriene hans er gjerne bilder i aviser og magasiner, som han gjengir i nye versjoner i sin egen form og stil. I senere år har han i tillegg besøkt gallerier og museer rundt om i Europa og tatt med seg mange sterke inntrykk hjem, bl.a. fra en utstilling med Egon Schiele på Louisiana i Danmark i fjor.

Forenes i farge

Til utstillingen i Selbu har verken Widerøe Hagen eller Killi Olsen visst hva den andre kom med, men de utvalgte bildene har likevel fått en resonnerende fargeklang i Brit Uni Kjøsnes' montering. Fra sin eiendom sør i Frankrike har Killi Olsen reist nordover med et større antall fargetegninger, kombinert med en like raus kolleksjon av svart-hvitt-tegninger i en skarp og presis strek. Formatene er ikke store, men innholdet likevel omfattende og komplisert, i en velkjent narrativ form.

– Det er flott å være tilbake i Selbu, der jeg var så mange somre i barndommen. Hvis noen synes det er merkelig at jeg stiller ut på landet, kan jeg si at det er langt mer landlig der jeg bor i Frankrike, med 1 1/2 mil til nærmeste butikk, sier Kjell Erik Killi Olsen,. mens trafikken fra fylkesvei 705 stryker forbi galleriet og understreker hans poeng.

Fransk debut

I sin gamle slottsbygning, der skogen på eiendommen i sommer ble rasert av en tornado, arbeider Killi Olsen for tiden med en større utstilling til Galerie Pascal Lainé i Ménerbes. Dette er hans første utstilling i Frankrike og vil bestå av abstrakte malerier med tredimensjonale elementer og figurative skulpturer. I Norge er Galleri Brandstrup i Oslo blitt hans nye faste galleri, og kontakten med hjembyen Trondheim pleies også stadig godt. Her har han et stort antall verker lagret på Dora, og de kan igjen bli mer synlige etter hvert, antyder han, før han legger ut på en tur i barndommens trakter ved Selbusjøen.

Fortellinger: Killi Olsen forteller noen av sine historier i en tynn, men skarp strek. Bildet til høyre viser ham selv sørgende ved sin døde mor. Foto: Kjell A.Olsen
Samklang: Kjell Erik Killi Olsen og Andreas Widerøe Hagen stiller ut side om side i Neadalen kunstforening. Nederst til venstre: Killi Olsen så tidlig noe spesielt i Widerøe Hagens bilder. Til venstre over: Noen av Killi Olsens fortellende bilder er tegnet i en tynn, skarp strek. Et av motivene viser ham ved morens dødsleie. Foto: Kjell A.Olsen