Siste strofe er ikke sunget i balladen om Sveinung Sundli, Wu-Legends og en kriminell booker. Torsdagens konsert ble likevel et foreløpig punktum, og – all motgang til tross – en kveld for historiebøkene.
Fra første strofe av «Wu-Tang Clan Aint Nuthing Ta F' Wit» gjorde Raekwon, GZA og DJ Symphony det klart at verken økonomiske konflikter eller frafall blant Wu-legendene skulle få legge en demper på kvelden. Deretter fulgte en én og en halv time lang hitparade fra Wu-Tangs debutalbum, Raekwons «Only Built 4 Cuban Linx» og «GZAs Liquid Swords».
Aldri har så store stjerner opptrådt for så få i Trondheim. Å se det som nok var årets festivalbooking ende opp som intimkonsert med halvt mannskap ble surrealistisk, men også fantastisk. Ingen kan si sikkert hvordan en fulltallig opptreden på Vannspeilet ville fortonet seg, likevel var det kanskje hell i uhellet at konserten til slutt endte i et intimt lokale som Familien. Å høre gamle legender fremføre gamle slagere fra en tid hvor hiphopen hørte hjemme nettopp i de små lokalene gjorde at lokalet tilførte mer enn det som ble borte av festivalopplevelse. Stemningen og publikum var i taket, også bokstavelig talt.
«Cash rules everything around me» rapper GZA på låta «C.R.E.A.M». At gamle storheter i hiphopen kan tjene gode penger i Europa har muliggjort øyeblikk som da Nas sto i Storsalen i fjor og nå Wu-Legends på Familien. De kritiske bemerkningene blir også de samme for begge konsertene. Det blir mange enkeltvers og mye spill på gammel storhet, men i motsetning til Nas sto Wu-Legends løpet ut og holdt det gående til langt på natt.
Anmeldt av MARKUS TOBIASSEN
