– Det må jo være dette som er meningen med livet, sier Sundli med akkurat den gnisten i øynene som kun nybakte førstegangsfedre blir tildelt.
– Dette er jo tidenes klisjé, men det er det sterkeste jeg har opplevd noen gang.
– Hva med Gunnhild? Glad for å bli tante?
– Gunnhild er happy, ja. Dette blir en gutt som får mye kjærlighet skal jeg si deg.
Grunnen til denne lykkerusen er det faktum at Sveinung Sundli og samboer Stephanie Palomino Davadi ble førstegangsforeldre i helgen. Og siden Stephanies familie er bosatt i henholdsvis Honduras og Barcelona, ser Sveinung Sundli for seg at det snart må bli en tur også til den andre siden av jordkloden for å vise frem nurket.
– Dette er faktisk første gang siden jeg var 20 år at jeg akter å ta det litt med ro. Storås Utested har et profesjonelt team og klarer seg fint uten at jeg er til stede hele tiden. Så nå girer jeg ned.
Strenge krav til navn
På spørsmål om hva minstemann skal hete, så blir det både hostet og harket borte i sofakroken i restauranten på St. Olavs Pasienthotell.
– Eh, der er vi vel ikke helt enige vel?, svarer pappaen, og gløtter bort på Stephanie som ikke klarer å rive øynene løs fra minstemann.
– Nei, vi er ikke det. Men det er nå det minste det eneste vi ikke er enige om, ler hun den nybakte mammaen.
Sundli Sveinung sier at han i utgangspunktet hadde lyst på et helnorsk navn, men legger til at Stephanie utvilsomt har et poeng når hun sier at det beste navnet er det som kan klinge like godt på alle språk.
– Jeg ville ha med både æ, ø og å i navnet, men glir kanskje ikke like godt fra tunga i Honduras og i Barcelona som her hjemme, sier han.
– Så gutten skal bli en globetrotter?
– Jeg håper det.
Etter noen dager og netter på pasienthotellet ved St. Olavs går turen endelig hjem i morgen. Og om St. Olavs og pasienthotellet har Sveinung bare godt å si.
– Helt utrolig. Her finnes det jordmødre som kan hjelpe til og svare på spørsmål hele tiden. Jeg kan ikke få rost personalet nok.
