For Bernard Minier og hans politietterforsker Martin Servaz er virkelig noe for seg selv. Dette er den første av hittil tre bøker, og befester Frankrikes posisjon som hett krimland.

Servaz holder til i Toulouse, er fraskilt, har en tenåringsdatter han ser for sjelden, ser gjerne på kvinner, er hektet på Mahler og er også klassisk intellektuelt orientert i sine lesevaner.

I denne saken blir han tilkalt til landsbyen Saint-Martin-de Comminges i Pyreneene, etter drapet på en hest, eid av en av Frankrikes rikeste og mektigste menn. Fysiske spor på åstedet leder til en sveitsisk seriemorder, en av de sterkt bevoktede menn i Wargnierklinikken som huser flere av Europas farligste og psykisk syke drapsmenn.

Det skjer flere drap på mennesker, i samme rituelle stil som hestedrapet, og vi følger Servaz arbeid sammen med sine faste kolleger pluss lokalt gendarmeri. Parallelt følger vi livet inne i Wargnierklinikken gjennom den nyansatte psykologen Diane Berg, som gjør sine egne undersøkelser. Mens uhyggen stiger, er det

fortsatt like isende kaldt i fjellandsbyen i ukene før jul.

Mistanker oppstår om at mordene har sammenheng med gamle overgrep begått av de drepte. Det er en velkjent krimoppskrift dette, og en kan lukte lunta ved noen av bipersonene en stund før deres befatning med forbrytelsene blir avslørt.

Typen forfinet og genial/gal forbryter fikk sin prototyp ved «Nattsvermeren», andre som følger opp tråden nærmer seg lett etablerte klisjeer. Scenene innefra klinikken er bokas sterkeste side.

Mitt viktigste ankepunkt er likevel manglende språklig finpuss. Språklige krimklisjeer som liksom skal skru opp spenningsnivået har motsatt effekt når en kan telle tre plutselig og to brått på én enkeltside. Kan en telefon ringe på en annen måte enn plutselig? Hvorfor kjenner Servaz at han blir kald, i stedet for å fryse?

Dette er forfatterens første bok, men språkvaskere og oversetter burde hjulpet til.

Innvendinger til tross, det er lenge siden jeg har støtt på en så besettende klassisk underholdningskrim. Både hovedpersonen, miljø og bipersoner er fascinerende, og så er utbyggingen av plottet møysommelig (boka er på 630 sider og er verdt det) og dynamisk bygd opp mot et dramatisk klimaks, og en snurrig epilog.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL