Are Sende Osen er tilbake med religions-TV på NRK1. I første sesong besøkte han folk fra de store verdensreligionene. Denne gangen oppsøker Sende Osen langt smalere farvann og gir oss et innblikk i religiøse miljøer som vanligvis er forbeholdt menigheten. Bokstavelig talt.

I den første sesongen av serien var mormonere skråsikre på at de skulle greie å omvende ateisten Are Sende Osen. De visste neppe hvem de prøvde seg på.

Første episode handler om helbredelse. Sende Osen blir med «den nye Snåsamannen» på healing-show, prøver å helbrede vonde knær på Nordre og møter en afrikansk mirakelmann som etter sigende kan vekke folk fra de døde. Der førstesesongen var hakket mer lærerik i form av nyttig folkeopplysning er denne sesongen mer underholdning, mer «freak show» og mindre fakta.

Og det er slettes ikke så dumt.

For selv om mange av oss sikkert vil riste på hodet og humre litt av folkene vi møter, så er dette likevel langt fra utdriting-TV. Are Sende Osen er seg selv lik i sin lett tilgjorte naivitet og sin slentrende, men varme og ærlige stil. Han er hele tiden åpen om sin sterke religionsskepsis, men lar seg rive med i det som oppfattes som et oppriktig forsøk på å forstå de menneskene han møter – på deres premisser.

I sommer ble Are gjenforent med sauebonden Odin Jensenius, alias Klaus Sonstad, ti år etter P3-suksessen «Are & Odin».

Og menneskene han møter er også interessante i seg selv. Jeg skulle gjerne hatt mer tid med både den litt slitne healeren Øyvind og hans dedikerte fans. Og hvem er egentlig disse folkene som går på profet-skole i Hokksund eller de som, høye på Jesus, spiller inn hjemmesnekrede musikkvideoer av sine egne lovsanger? «På tro og Are» skraper mest på overflaten, og det er nok også intensjonen. Vi blir kanskje ikke så mye klokere, men desto mer fascinert. Are Sende Osen fungerer godt i rollen som en slags Louis Theroux-light som klarer kunststykket å få både scientologer og TV-profeter til å slappe av foran kamera, uten at han legger all skepsis til side. Bare det er nesten verdt et ørlite halleluja.

Anmeldelsen er basert på de to første episodene.

Anmeldt av ANNA LIAN