I likhet med en rekke andre spilljournalister både her i Europa og i USA så er det en ting som alltid har forundret meg: hvorfor er Capcoms Monster Hunter -serie nesten fullstendig ukjent her i vesten?
Vi snakker her altså om det mest populære spillet i Japan gjennom tidende. En spillserie som har de samme indegriensene som Blizzards gigant-suksess «World of Warcraft» ( som globalt sett er i særstilling når det gjelder popularitet). Men, nei da. År etter år kommer og går. Nye versjoner av «Monster Hunter» blir gitt ut både i Europa og i USA bare for å bli møtt med hevede øyenbryn og en generell likegyldighet. Hvorfor er det slik? «Monster Hunter» er i undertegnedes øyne en av de mest fascinerende spillseriene ved siden av «The Legend of Zelda» som Japan har klart å produsere.
Når Nintendo nå stiller seg bak utgivelsen av «Monster Hunter 3 Ultimate» her i Scandinavia så er det garantert med et håp om at denne gangen så vil serien slå gjennom...kanskje. Jeg tror ikke det. Dessverre, vil jeg legge til. For selv om du denne gangen får HD-grafikk og en langt flatere læringskurve så er «Monster Hunter» fortsatt en hard nøtt å knekke for et moderne spillpublikum. Du må nemlig jobbe for framgangen her. I likhet med «Demon's Souls» og «Dark Souls» så er ikke «Monster Hunter 3 Ultimate» et spill som gir ved dørene ( gammelt uttrykk, slå det opp). Vi har blitt late gamere alle sammen. Så godt vant vi er til spill som tar oss i hånden og leder oss gjennom hver eneste utfordring. «Monster Hunter» er ikke slik. Det gir deg akkurat nok til å overleve alene de første ti minuttene, klapser deg på rumpa og forlater deg ensom i en stor og farlig verden. Hva du skal gjøre der? Det får du pent finne ut av sjøl. Men som kjent, nød lærer naken kvinne å spinne, og spinne det er du pent nødt til å lære deg helt selv.
I «Monster Hunter 3 Ultimate» så finnes ingen erfaringspoeng eller annet nymotens tullball. Det du bærer og det du bruker har du arbeidet hardt for å opparbeide deg gjennom jakten på utallige livsfarlige monster. Det aner meg at du nå lurer på når undertegnede skal fortelle hva spillet handler om. Det akter jeg ikke å gjøre. Alt ligger i tittelen. Du jakter monstre. Punktum. Og når alt klaffer og du etter to-tre timer endelig kjenner at alt faller på plass. Da er «Monster Hunter 3 Ultimate» verdens beste spill. Alle de andre gangene er det verdens verste.