Fox Network trengte virkelig en hit etter at HBO så til de grader vant seernes gunst med serier som Sopranos, Six Feet Under og Sex and the City. Så hva var løsningen på problemet? Jo, de tok den mest klassiske av alle TV-dramavarianter, nemlig "legeromanen" og ga den en liten tvist. I hovedrollen som den brilliante, men uspiselige Dr. House fikk britiske Hugh Laurie sin livs sjanse til å bli amerikansk superstjerne. Og gjett om han lyktes! For to år på rad nå har Laurie håvet i land pris for beste mannlige dramaskuespiller under Golden Globe Awards. Hugh Laurie spiller fletta av sine amerikanske kollegaer så det holder i denne usedvanlig underholdende, men akk så tradisjonelle sykehusserien. Faktisk er det kun Lauries eminente tolkning av den grinete og ironiske Dr. House som gjør serien verdt å se. For resten av skuespillerne, de går på autopilot så det holder.
Sesong 2 gjør ingen større forandringer ved dette innbringende konseptet til Fox Networks. På mange måter er Sesong 2 en blåkopi av den foregående. Den eneste ( og ørlille) forskjellen som merkes er at Laurie nå er mer komfortabel i rollen som amerikansk TV-skuespiller, og har klart å luke vekk den siste rest av den typiske britiske "underspillingen" som til tider kunne merkes i Sesong 1. Resultatet har blitt en enda mer bitende sarkastisk, og som følger, en morsommere Dr. House. For Laurie i rollen som Dr. House er som John Thaw i rollen som Inspector Morse, en grinebiter vi ikke kan la være å like. En selvoppnevnt misantrop med et stort hjerte.
House M.D. inneholder 6 DVD-disker på til sammen 24 episoder. Skikkelig valutta for pengene om du ikke gidder å vente på at NRK skal få sendt alle sammen. Til tider så går serien lenger i retning det klassiske krim-mysteriet enn hva det gjør standard TV-drama. Og når det skjer, da gnistrer det av House M.D.
EKSTRAMATRIALE: Noen bakom-filmen filmer, et par småsnutter med intervjuer, men ingenting av egentlig interesse.
