Dette er beveggrunnene bak initiativet til den uformelle arbeidsgruppen som på forprosjektmidler nå utarbeider overslag over hva ambisjonene vil koste å sette ut i livet. Arkiv og bibliotek i første omgang, for arkivet blir selve grunnmuren i popinstituttet, fastslår Svein Bjørge fra arbeidsgruppen. Han antyder en kostnadsramme på et sted mellom seks og åtte millioner kroner som skal dekke opprettelse og drift det første året, inklusive seks årsverk. Dette er altså første byggetrinn. Planen er videre utbygging, slik at instituttet blir et fullverdig kompetansesenter.

Ringvirkninger

- I tillegg trengs også ressurser til digitalisering av materiale og ikke minst til innhenting av det historiske materialet, som pr i dag stort sett befinner seg hos private. Selv om vi tenker oss at dette skal være et statlig institutt, må man tenke samarbeid på stedet der instituttet blir lokalisert.

- Det er viktig at kommunene som er interessert i å få senteret til seg har visjoner med prosjektet og ser hvilke muligheter det kan gi, sier Bjørge.

- Et slikt prosjekt vil nemlig gi positive ringvirkninger til andre felt. I Hultsfred i Sverige har hotellnæringen, næringslivet og skolesektoren hatt oppsving etter at et popinstitutt ble opprettet der. Norsk populærmusikk har hatt enormt oppsving de siste årene, og dette er noe som kan utnyttes i mye større grad i presentasjonen av Norge i utlandet.

Mange om beinet

En av dem som ser et popinstitutt som ledd i en større visjon for stedet og regionen, er Tore Sandvik, Ap-representant i Sør-Trøndelag fylkesting. I gårsdagens avis understreket han at en region som er kreativ på ett felt har lett for å bli vinnere også på andre felt.

Men Trondheim er ikke alene om å aspirere til å huse et institutt for populærmusikk. I Kristiansand har bl.a. ledelsen av Quart-festivalen kastet seg inn i diskusjonen. Administrativ leder Kathrine Jacobsen sier til NRK at det nye Kultivafondet i Kristiansand kommune, som vil sørge for at det alltid vil være ressurser til kultur, uavhengig av det politiske klimaet. Hun minner om at Quart-festivalen er en suksess som er bygget fra bunnen av, og at Quart har tett samarbeid med festivalene både i Roskilde og Hultsfred.

I Bergen foreligger det planer for utbygging og ombygging av området rundt Grieghallen. Prosjektet «Bergensiana» vil etter planen få følger for konseptet for Grieghallen.

- Vi ønsker å utvide tilbudet og være mer fleksible når det gjelder arrangementer, som kongresser og konserter. Til det hører for eksempel at vi trenger mindre konsertsaler. Det hadde vært naturlig å inkludere et institutt for pop og rock i dette, ikke minst med tanke på miljøet vi har i Bergen rundt denne typen musikk, sier Arne Tormod Olsen i Grieghallen AS.

Også Oslo og Stavanger er med i kampen om instituttet.

Ser utfordringene

Tore Sandvik understreker at popinstituttet er noe man kan tjene penger på.

- Den kommersielle delen av dette er viktig, og det er helt avgjørende at vi kobler det opp mot næringslivet. Det er viktig at man klarer å bygge opp kompetanse som blir i Norge, og det kan gjøres innen flere felt, for eksempel innen management og produksjon.

Sandvik ser instituttet som et steg videre fra prosjektet «Tango for to», utarbeidet av Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i 2001, da han selv var politisk rådgiver for næringsminister Grete Knudsen. Der ble det nettopp pekt på hvordan kultur og næringsliv kunne ha gjensidig nytte av å samarbeide tettere innen flere felt.

FRODE NIKOLAISEN