Musikkinstitusjonene som har tilhold på Dokkhuset i Trondheim, har et solid grep på nasjonale og regionale kulturstøtteordninger.

Men supersøkere vil de slett ikke omtales som.

–Skal man få støtte, må man ha et godt prosjekt i bunnen. Vi mener vi har gode kulturprosjekt som vi søker finansiering av. Vi driver ikke med søknadsskriving. Det er en forskjell, sier Vegar Snøfugl.

Den daglige lederen av Trondheim Kammermusikkfestival er opptatt av at det ikke er deres evne til å skrive gode søknader som gjør at prosjektene rundt Dokkhuset får så mye offentlig støtte. Han fremhever at det er de gode prosjektene som ligger til grunn for pengene de mottar.

Lobbyvirksomhet

Det er leder Bjørn Willadsen i Midt-Norsk jazzsenter enig i.

– For å levere en god søknad må man kunne vise til at man driver godt. Dette er noe vi har bygd opp over tid. Selve søknadsskrivingen bruker jeg kanskje en uke på, men jobben med å skaffe midler pågår gjennom hele året. Det kan være mot private sponsorer, men også informasjonsarbeid mot storting, fylkeskommune og kommune. Det er en kontinuerlig prosess å holde dem oppdatert på arbeidet vi gjør, sier Willadsen.

– Altså god, gammeldags lobbyvirksomhet?

– Lobby er et så dårlig ladet ord. Jeg liker uttrykket «oppdatere» bedre. Det foregår hele året en nødvendig og gjensidig dialog med offentlige myndigheter regionalt og sentralt. Og det har jo sine effekter, skyter daglig leder i Dokkhuset scene, Kristen Ramsøy-Halle inn.

Gir arbeidsro

Selv anslår Dokkhuset-lederen at han bruker i underkant av 30 prosent av tiden sin på å jobbe med å få offentlige tilskudd, og med aktuelle næringsaktører og sponsorer.

–For oss er disse midlene en forutsetning for å drive slik vi gjør, og for at vi kan ha en langsiktighet i det vi driver med.

–Det er likedan for oss som for andre bedriftsledere. Det å skaffe inntekter er en del av pakken. Disse midlene gir arbeidsro til å jobbe med det kunstneriske innholdet. Samtidig ligger det en faglig vurdering til grunn for de offentlige tildelingene som hjelper oss i jakten på andre finansieringskilder, påpeker Snøfugl.

Som tidligere medlem i Kulturrådet kjenner han forutsetningene for støtteordningene godt, og forteller at målet er at midlene skal sørge for god spredning både sjangermessig og geografisk.

–Dette er jo politikk. Uten disse ordningene ville en konsertbillett ha kostet dobbelt så mye som den gjør i dag og mangfoldet og tilbudet blitt mye dårligere. Dette handler om hvordan man vil at de felles godene skal slå ut, sier Snøfugl.

Konkurransefortrinn?

Dokkhuset har i alle fall klart å overbevise kulturpolitikerne om sin betydning. I fjor ble de den første scenen utenom nasjonalscenene i Trondheim med fast plass på statsbudsjettet. Noe som gir en trygghet på 800 000 kroner årlig i bunn. En forutsetning for det statlige tilskuddet er at scenen også mottar regionale midler, og Dokkhuset er en av få musikkscener i Trondheim med kommunal støtte.

–Forstår dere at enkelte av de andre scenene i byen kan oppleve dette som urettferdig?

–Vi unner alle gode kulturtiltak all den støtte de kan få. Vi produserer og programmerer selv mye av aktiviteten. I tillegg samarbeider vi med NTNU og flere av byens festivaler. Nær 30 prosent av den årlige virksomheten er preproduksjoner i samarbeid med eiere og miljø, sier Ramsøy-Halle.

–Her er det en scene som former miljøet og som skaper produksjoner. Det betyr at man i langt mindre grad enn andre har utleieinntekter, utdyper Snøfugl som er opptatt av de positive ringvirkningene bygget har hatt.

Vil dele kompetansen

– Vi er ideelle organisasjoner som skaper jobber for musikere og gir et kulturtilbud til publikum i regionen. På Dokkhuset har vi fått samlet kompetansen og fått en scene med aktivitet gjennom hele året. Det har vært en suksess for oss, sier han.

Bjørn Willadsen er enig.

–For jazzen i Trondheim er dette et mål som er oppnådd. Vi har fått en profesjonell scene med profesjonelt utstyr, som har konserter med både lokale og store internasjonale navn, sier han, og legger til:

–Vi deler gjerne av vår kompetanse, slik vi for eksempel har gjort i forbindelse med etableringen av det nye Senter for tidligmusikk som nå er en del av kontorfellesskapet her.