Kulissene er historiske, men gjenkjennelige, i Lahlums krimserie om politietterforsker Kolbjørn Kristiansen (KK) og hans briljante hemmelige rådgiver, den rullestolavhengige Patricia.
Det meste foregår i Oslo, serien tok fatt sent på 1960-tallet og vi er i bok syv nådd 1973. Aktuelle saker i norsk og internasjonal politikk blir referert fra avisforsidene, for å understreke tidsånd og koloritt – i mye mindre grad og på mer elegant måte nå enn i de første bøkene.
Dette er blant Unni Lindells beste og mest originale krimbøker
For mye av det gode kan være vidunderlig
Praktfull historisk roman
Parallelt med hovedhandlingen har mysteriene gjerne hatt aktive tråder tilbake til andre verdenskrig. Når en 16-åring forsvinner sporløst fra sitt hjem, er det en enda eldre sak som blir aktualisert. 16-åringen bor alene med sin mor, faren er en av Norges mektigste personer, den aldrende forretningsmannen og tidligere statsråd Bjørn Christopher Fabricius, kjent under tilnavnet Isbjørnen.
Fabricius' første sønn ble kidnappet så langt tilbake som i 1933. Det ble betalt løsepenger, men han fikk aldri sønnen tilbake, og kidnapperne ble aldri tatt. KK starter en møysommelig, og noe stillestående etterforskning. Fabricius har tråkket noen på tærne opp gjennom årene og gir KK en liste over de syv personene han mener hater ham mest.
Mangler den arrogante kloa Nygårdhaug har på sitt beste
Fabulerende om livet som prostituert
Intelligent satire fra landets nye humorstjerne
KK fokuserer mest på den gamle saken, han har mange aldrende personer å forhøre. Merkelig lite innsats legges i tradisjonelt politiarbeid, vitneavhør, åstedsgranskning osv., for å finne 16-åringen.
Løsningen kommer først på den gamle kidnappingen. Patricia og KK har en uavklart personlig situasjon. Hennes analytiske evner er ikke svekket, men hennes funksjon i denne historien er blass. Det blir noe rituelt over at KK kommer til henne hver kveld, refererer sine avhør i detalj og hun analyserer. Så kan det variere, om de spiser middag og dessert sammen, eller KK kommer til kaffen. Det blir traust og omstendelig, som språket og fortellermåten til Lahlum.
Sterkt om en manns ukontrollerte sinne
Poesi mellom vett og vissvass
Verdensborger, men fortsatt en usikker liten gutt
Men samtidig, plottet er godt og konsentrert. Direkte referater fra samtaler Fabricius og hans fiender hadde da fiendskapet ble etablert fungerer bare sånn halvveis når de dukker opp mot slutten. Men Lahlum har skapt varme personer som leseren vil bry seg om, og han balanserer til slutt godt mellom «happy end» og vemod.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL