- Snart blir det punk, for helvete! ropes det i studio. Klokken er 18. Knut Gigstad og Håvard Aspen drar i gang rockeprogrammet Fuzz. I to timer skal de sende norsk rock til de tusen bergenske hjem. Det vil si, det spørs om det er tusen hjem som akkurat nå har forlatt kosemusikken på P1, P2, P3 og P4, kanal 24 og Klem FM . . .Studentradioene kommer dårligst ut når studentene blir spurt om sine medievaner i Studmag-undersøkelsen. 96 prosent av dem som har tilgang til studentradio, har ikke hørt på den siste uken. - Hmmm . . . Jo, men det er nasjonale tall. Vi har undersøkelser her i Bergen som har vært mye bedre. Dessuten er det en del som ikke er studenter som hører på, protesterer redaktør Jens Christian Vik.
Tabber går bra
Likevel medgir redaksjonen at de er klar over at publikummet som oftest er lite, men desto mer eksklusivt. - Det er en trøst når vi tabber oss ut. Da sier vi bare «ja, ja, nesten ingen hørte det», ler tekniker Anne Cathrine Lande. Studentradioen praktiserer demokratisk musikkvalg. Hver lørdag settes kommende ukes spillelister opp. Da kan alle i redaksjonen komme med forslag og stemme på låter. - Vi kan drite i kommersielle hensyn og spille musikk som vi liker. Vi prøver å plukke en del nye band som er tilgjengelige selv om ikke alle har hørt om dem før, sier musikksjef Håvard Ringen. Takhøyden er stor. Det er rom for å dyrke egne interesser i Studentradioen. - Jeg ville lage et program om språk, så da gjorde jeg det, forklarer Sissel Ringstad. Litteraturstudenten fikk en halv time til rådighet. I dag handler det om blogging og nynorsk.Sissel har ingen planer om å gjøre radiokarriere. Andre i redaksjonen er bitt av radiobasillen. - Jeg har sluttet å studere. Å lage radio er mye gøyere, sier Håvard Aspen. Flere innrømmer at en jobb i P3 er drømmen. Helt urealistisk er det ikke, heller. I de 25 årene Studentradioen har eksistert, har en rekke tv- og radiokjendiser vært innom.
