Rumer:BOYS DON'T CRY
Jeg har møtt Rumer, for litt over et år siden - i ly for tidenes verste festvalregnvær på Norwegian Wood. Den sympatiske pakistansk-britiske vokalisten hadde da opplevd et hektisk år med opptur - før, under og etter en oppsiktsvekkende albumdebut. Men hun felte en tåre, og sa hun hadde mest lyst til var å legge seg langflat i gresset i Frognerparken i pissregnet. Det var så lenge siden hun hadde vært i direktekontakt med elementene.
Det høres ikke sånn ut på denne coverplata, som hun også fortalte om den gangen - om enkeltlåtene hun elsket og ville dele med sitt publikum. Dette er en flott samling med til dels ukjente låter av til dels ikke så kjente originalartister. Dama har både smak, teft og går sin egen vei. Hun kan bli i overkant elegant og tilbakelent og softjazzete. Litt Burt Bacharach nesten 50 år etter.
Men hun har sting og personlighet, og dette albumet matcher hennes glimrende debutalbum.Plata starter og begynner og slutter med låter av en av tidenes fineste låtskrivere, Jimmy Webb. Først den nydelige versjon av «P F Sloan» som har vært ute som single, så avsluttes det med nesten like fine «We Will». Sistnevnte er rørende nok modellert etter Gilbert O'Sullivans versjon på hans gjennombruddsalbum «Himself».
Ellers er det fine låter fra Isaac Hayes, Todd Rundgren, Hall & Oates, Clifford T Ward, Ronnie Lane, for ikke å snakke om Townes Van Zandt.
Rumers vokal har en egen «knekk» som en Idol-dommer ville sagt, i tillegg til at hun har den helt spesielle blandingen av sødme, uskyld og livsvisdom som preget de fineste stundene til The Carpenters. Popmusikk som fremstår velvillig og glatt, men som smyger seg innunder huden din, blir der og gjør noe med deg. Det er mange slike stunder her, og vær obs på viktig bonuskutt med Neil Youngs «A Man Needs A Maid» på den første cd-utgaven.
Høydepunkt: Flyin' Shoes
