Vidar Vang: SIDEWALK SILHOUETTES
Det kommer en tid i de fleste artisters karriere hvor de har lyst til å gjøre noe helt nytt. For singer/songwritere innebærer dette overraskende ofte å gjøre en forholdsvis enkel innspilling og la en anerkjent produsent gjøre hva han vil med den (jf. samarbeidet mellom Daniel Lanois og Neil Young et par år tilbake). Dette er på sett og vis deres svar på metallbandene som på et visst punkt i karrieren på død og liv skal spille inn plate med symfoniorkester.
Under innspillingen av «Sidewalk Silhouettes» plasserte produsent Cato «Salsa» Thomassen Vidar Vang alene i et hjørne av studioet med kassegitaren. Han trykket deretter på opptaksknappen. Her var ingen hodetelefoner, metronomer, akkordskjemaer, talk backs og alt det som vanligvis hører med i en studioinnspilling. Det fyldige og overraskende lydbildet på «Sidewalk Silhouettes» er bygget ut i ettertid. Her finnes lydlandskaper, komplett med lyden av bølgebrus, men også perkusjon, cembalo, synther og gitarer i alle varianter.
Problemet med plater av denne typen er at de ofte blir unnfanget uten en klar idé om hva man vil med dem. Det blir for fristende å tenke at den rette produsenten og hans magiske touch i mikserommet kan få selv en middels sang til å skinne. Slik er det dessverre aldri. Selv om han ikke sitter helt fast, har Vidar Vang delvis gått i denne fellen. Hans sjette studioalbum er blitt altfor rotete, altfor ujevnt og altfor langt. Blant de 16 låtene finnes en og annen godbit, men plata savner sårt en god, samlende idé.
Høydepunkt: «Rock’n Roll Song»
