Da reinflokken til Jompa slaktes av tyver i natten og alle karakterene fra forrige film som ikke skal være med blir skrevet ut på lettvinte måter, setter den gulkledde parodien av en protagonist kursen mot sørlige strøk med ett mål: hevn.
Hva målet med denne filmen er, får vi derimot aldri vite.
«Kill Buljo 2» er som forgjengeren en film skapt uten filter.
Alt er blitt med: de gode ideene, de mellomgode ideene, de håpløse, idiotiske og ubrukelige ideene. Og ikke minst: de samme gamle ideene.
Kameratgjengen har modnet som tekniske filmskapere, men viser liten vilje til å løfte ambisjonene på manussiden opp fra runkehumor og tørre ordspill.
Øyeblikkene som bryter den fjerde veggen og Christian Rubecks bleike skurk er høydepunkter, men ikke høyere enn at det samlet sett ender opp som lavmål.
Det er med «Kill Buljo» som med «Machete»: god idé til en tulletrailer, dårlig idé til en spillefilm.
Én film var allerede for mye, to blir seigpining, og jaggu legger ikke filmen opp til enda en oppfølger.
Jeg vil tro at Wirkola, Hoel og Henriksen har hatt det vanvittig morsomt med å lage denne filmen.
Jeg er sikker på at det har vært morsommere for dem enn for oss.
