John Olav Nilsen & Gjengen:
FOR SANT TIL Å VÆRE GODT
Voices Of Wonder
Han har mye å leve opp til, John Olav Nilsen. Etter konserter på bl.a. Bylarm og Øya er han & Gjengen nærmest utpekt til å føre ung rock på norsk videre slik nesten ingen har gjort det siden Jokke & Valentinerne. Som Joachim Nielsen er bergenseren en slags gatepoet med vekselvis røff og varm skildring av skakt byliv. Omtrent der stopper også likhetene. Både musikalsk og som vokalist går Nilsen i helt andre gater.
Måten han bruker stemmen på, og spillet på dynamikken mellom den såre røsten til Nilsen og den maskuline koringen til Gjengen, gjør at det er lett å få assosiasjoner til Håkan Hellström i møte med den 11 sanger og drøyt 36 minutter lange debutplata. Heldigvis viser ordene og sangene at Nilsen har en egen stemme, en oppdrift og en energi som gjør dette til en begivenhet i norsk rocksammenheng.
Mye lekkert, lekent gitararbeid og en allsidig gjeng sørger både for musikalsk kraft og sensualitet. Det er likevel ordene, sangene og framføringen av dem som gjør dette til det norske rockalbumet på år og dag som låter mest nødvendig. «For sant til å være godt» er mer en uslipt diamant (eller glitrende glasskår) enn en blankpusset perle. «Valiumsvalen» og «Piken med sviket» er sanger med lidenskap, med hjertet utenpå skjorta, som gjør dette til ei plate det er lett å få et sterkt forhold til.
«Ikkje fåkk med kjærligheten» synger John Olav Nilsen på albumets nest siste sang. Selv om ikke alle sangene på debutalbumet holder like høyt nivå, viser Nilsen & Gjengen gang på gang hvordan de med tilsynelatende enkle virkemidler klarer å kommunisere på et annet plan enn de fleste av årets plater. «Det gjør så ondt, men føles så riktig», heter det i finalen. Det er lenge mellom hver gang norsk rock gløder mer, føles mer riktig.
Høydepunkt: «Piken med Sviket» og «Lykkelig Ulykkelig»
TERJE EIDSVÅG