Mens mange språkfag sliter med rekrutteringen, er entusiasmen stor på kinesisk-studiet på universitetet på Blindern.
– Jintian re jile! «Det er forferdelig varmt i dag»!
Setningene er ledsaget av vakre skrifttegn på tavla. Til tross for påstanden om varme, daler snøfjonene stille ned utenfor Auditorium 2 i Sophus Bugges Hus. Mens gamle Sophus viet sitt liv til runeforskningen, er ikke tegnene de 38 studentene gir seg i kast med mindre krevende, tvert i mot.
– Nytter ikke sove
De eldste kinesiske tegnene man vet om, er 3500 år gamle. Den gang var flesteparten fremdeles bildetegn. Og slektskapet med sumerisk og egyptisk skrift var tydelig. Etter hvert har tegnene blitt mer kompliserte, og konsentrasjonen blant våre studenter er på topp.
– Her nytter det ikke å sove i timen, sier Jo Flottorp Ness der han sitter med en diger «Integrated chinese textbook» foran seg.
100 søkere
Da professor Halvor Eifring i 1982 satte i gang med sine kinesisk-studier i Oslo, var han helt alene. Nå er det gjerne rundt 100 søkere, og 75 tas inn. Det er særlig de tre-fire siste årene interessen har tatt av for alvor.
– Man skulle tro at det er fremgangen i kinesisk økonomi som ligger bak. Men studentene er vel så interessert i kulturen, sier han.
Pugger til det stenger
Per Henrik Sælen Pedersen sukker litt:
– Jeg har ikke hatt rare sosiale livet siden jeg begynte med dette. Det blir å sitte på biblioteket og pugge til det stenger, sier han.
Hanna Skadberg forteller at hennes forfedre i sin tid utvandret fra Kina til Thailand. Selv kom hun til Norge da hun var åtte.
– Jeg er adoptert med norske foreldre og kunne ikke kinesisk da jeg satte i gang, forteller hun. De fleste starter uten forkunnskaper. Dermed blir det også litt frafall. 50-60 er igjen av de 75 som ble tatt inn i høst. Totalt er det 100-120 kinesisk-studenter i Oslo og 60 i Bergen.
500 tegn på en høst
Den første høsten skal 500 tegn sitte spikret. Men det er langt igjen til de 3-5000 som bør være på plass ved endt bachelor. Men Hanne legger til at man bør få en master for å ha noe å slå i bordet med.
De er enige om at Kina blir stadig viktigere. Selv om de delvis begrunner studiet med interesse for kulturen, er tanken å utvide spekteret med økonomiske fag. For her er det jobbmuligheter, mener de. Og gyver løs på nye tegn.
