Da norsksvenske Clawfinger kickstartet festivalsommeren for noen uker siden, var det ikke akkurat med en intimkonsert. 10.000 publikummere møtte opp for å se gruppa i Dortmund, Tyskland på det som var deres første konsert på halvannet år.
Her hjemme husker vi dem best for singelen «Nigger» og kanskje den påfølgende «The Truth» fra platen «Deaf Dumb Blind» i 1993. Plata solgte imponerende 600.000 på verdensbasis. Så ble det stille.
Solgte mer enn Madonna
– Da vi slo igjennom måtte vi velge mellom musikk og familie. Enten måtte vi turnere hele tiden og ofre alt annet, eller vi kunne reise i perioder og samtidig ha et liv hjemme, forklarer gitarist Bård Torstensson.
Clawfinger valgte seg noen hovedland og ga jernet. Det har resultert i sju album, det siste fra 2007, og over halvannen million solgte plater, hovedsaklig i Øst- og Mellom-Europa.
De turnerte i Sør-Amerika og gjorde supportjobber for Alice In Chains og Faith No More. Her hjemme er det knapt noen som vet at de eksisterer lenger.
– Et par år etter «Nigger» spilte vi for fulle scener der nede. Da vår andre plate kom ut gikk den rett inn som nummer sju på de europeiske hitlistene. I en periode solgte vi mer enn Madonna, men hjemme ble vi glemt, sier Torstensson.
Banebrytend hybrid
Gruppa oppsto da rockerne Torstensson og Erlend Ottem reiste til Stockholm for å arbeide på Rosegrove sykehus. Der ble de kolleger med Zak Tell og Jocke Skog som drev med rap og hiphop. På tampen av 1980-tallet dannet de Clawfinger og ga senere ut det som er blitt kjent som det første albumet som var en hybrid av rap og metall, såkalt rapcore.
– I starten var vi veldig rendyrket, og debutplata vår var banebrytende. Men så ble vi lei av oss selv og prøvde mange andre hybrider, der vi blandet elementer fra country, drum&bass og asiatisk musikk med rap og metall. Man må alltid prøve å gjøre det interessant for en selv, sier Torstensson.
Første i Norge på årevis
– På festivalene i Midt-Norge i sommer er det usedvanlige mange svenske artister, hva tror du det kommer av?
– Svenskene har alltid gjort det bra i Norge. Vi er geografisk sett et langt og smalt land, og logistisk er det lett for svenskene å komme hit.
– Hva er din svenske favoritt?
– Jeg er veldig fan av Meshuggah. De gjør den Dream Theater-greia, men med fandenivoldskhet og feeling. Det er ekstremt og innovativt, og godt for hodet å høre på.
Bortsett fra Steinkjerfestivalen skal Clawfinger spille i Tsjekkia, Østerrike, Sveits og Tyskland i sommer, og til høsten planlegger de en klubbturné.
– Konserten i Tyskland ga mersmak, det var herlig å være tilbake i manesjen. Og så er det hyggelig å bli invitert til å spille i på en norsk festival. Det er den første konserten i Norge på... veldig lenge!
